Det har gått fire år siden Superfamily ga ut sitt forrige album, og nå slipper bandet sin fjerde fullengder All American. At bandet har beveget seg fra Øst Europas Warzava (2007) til USA, kan nok også merkes på musikken, den er blitt litt mer lettfordøyelig og lettere tilgjengelig. Likevel føles det også som om bandet har gått litt tilbake til start på denne skiva, med det resultat at man noen steder føler at de har gjenfunnet seg selv, mens det andre steder føles som litt drøvtyggende og kjedelig.

Plata åpner med en noe obskur intro på knapt halvannet minutt og en åpningslinje som går: "I'm gonna go and sell my liver" og man lurer på i all verden gruppa har funnet på denne gang, helt til plata setter i gang på ordentlig med I Move From Town To Town To Find Someone og man skjønner at joda, man satte på riktig plate.

Det som er både styrken og svakheten til Superfamily i tillegg til melodier og låt-teft er vokalist Steven Ray Wilsons stemme som både klarer å løfte musikken til nye høyder, men som også står i fare for å fremkalle både irritasjon og gnagsår i ørene, alt ettersom. Av og til blir det i overkant likt svenske The Ark, mens deler av Some Girls - en av skivas mest fengende låter - minner så om nå oppløste Lukestar at man atter må sjekke at det er Superfamily man faktisk hører på.

Pay The Price er en av skivas høydepunkt, den er quirky, morsom, egenartet og får det til å rykke i dansefoten, og sammen med avslutningssporet Time Is on Your Side og I Was The Most Beautiful Girl In The World utgjør den noen av skivas beste øyeblikk.

Superfamily har forlengst bevist at de er et av de norske bandene man ikke skal kimse av. Man vet de vil levere både på skiva og også live både innendørs og på eventuelle festivaler utover sommeren. Dette viser de også på denne utgivelsen som absolutt ikke er dårlig håndtverk, selv om albumet spriker litt for mye til å oppnå høyeste karakter.