Med to sterke album og plenty av livespilling bak seg er Blood Tsunami tilbake. Hardere, tøffere og mer forbanna enn noen sinne! Og med tanke på at de to foregående skivene ikke akkurat var pan flute moods de heller skjønner du sikkert at dette her dreier seg om musikk rett fra hælvete. Men ikke på den kjipe måten. Det bare oser faenskap lang vei. Og med skiva titulert ”For Faen!” er det meste sagt. Det dreier seg fremdeles om thrash metal av den gode, (altså onde) gamle sorten. Og selv om gjennomsnittsalderen i bandet ikke akkurat er 17 år pisker de stadig opp både tempo og intensitet.

”For Faen!” åpner überfett med låta ”The Butcher Of Rostov”. Her har du alt du trenger. Et glimrende åpningsriff, dynamikk og milevis med aggresjon. Topp! I forhold til de to forrige platene har nå Pete lagt vokalen mere ned i magan, noe som fungerer optimalt. Tempoet er som sagt skrudd enda litt opp siden sist og riffa muligens enda mere hardtslående. Superlativene florerer her, men det er ikke uten grunn. Det låter rett og slett brutalt fett.

De lange instrumentalene er foreløpig lagt på hylla. Personlig likte jeg de godt, men her hadde det ikke passa inn. Skiva er rett og slett for tøff. Periodevis heller Blood Tsunami langt over i blackthrashen, men produksjonen sørger for at det tradisjonelle består. Og med det videreutvikler de også sitt eget sound. På et par låter mitt i der må du konse litt for og ikke miste den totale oppmerksomheten, men for det aller meste er dette null problem. Det virker som Blood Tsunami har stjælt fasiten til eksamensoppgaven ”hvordan mekke dritfet thrash?”

Tekstene omhandler selvsagt seriemordere, tortur og andre tradisjonelle godsaker. Men det dukker også opp et par andre ting. Låta ”Unholy Nights” for eksempel, som omhandler metalbaren Unholy i Oslo (dessverre stengt) og namedropping av alle de fete banda du kunne møte der. I tillegg en låt om det herlige nye dopet ”Krokodil” som spiser deg opp fra innsiden, (true story).

Med ”For Faen!” har Blood Tsunami laget en av årets beste metalskiver. Ingen tvil. Det er en oppriktighet her du ikke greier å fake, og når den er på plass, synkront med kvalitet og baller, ja da er det bare å ta av seg hatten. Nå kunne jeg godt sagt ”for fans av....”, men det blir bare å ramse opp alle de beste thrashbanda, og de kan dere forhåpentligvis fra før.







Blood Tsunami på Facebook