Tomahawk - Anonymous
Den alternative supergruppa er tilbake med en spesiell, men bra tredje plate
Det er lenge siden vi har hørt fra det alternative rockebandet Tomahawk, som er drevet og skapt av den litt sprøe, men også hyllede Mike Patton. Vi må helt tilbake til 2003 og det kritikerroste albumet ”Mit Gas”. Dagens Tomahawk har gjennomgått en musikalsk revolusjon og et bandmedlem har dratt inn årene og forlatt ”superbandet”. Det var midt under innspillingsprosessen at Melvins bassist Kevin Rutmanis stakk av ukjente grunner.
Bandnavnet Tomahawk har jo en connection med de amerikanske indianerne, men på plata ”Anonymous” strekker de det til et helt nytt nivå. Så hvis du var fan av de to forrige skivene, må du ta på deg ekstrem-gjennomlytting-tålmodigheten. Dette er nemlig en syk reise inn i indianerkulturen. Da mener jeg på regndansnivå. Mike Patton stønner og ”joiker” indianeruttrykk i mikrofonen, og musikken er nedstrippet til minimalistisk ur-tromming, og alle andre bisarre instrumenter.
Selve ideen til albumet skal gitarist Duane Deninson har kommet over under sine besøk i indianer reservater. Han fant musikken de spilte altfor konvensjonell og inspirert av amerikansk blues, country osv. Etter dette gravde han dypt i røttene og fant skikkelig hardcore og mørk indianer musikk som utelatende har inspirert plata. Det er en slags hyllest til den amerikanske urbefolkningen, og en slags re-release av masse ukreditert musikk som stammer fra 1800 og starten av 1900-tallet. Mike Patton har i kjent stil krydret dette på ekte Patton-vis.
Så hvordan høres dette ut tenker du? Ja, ganske annerledes kan jeg røpe. Man sitter som lytter pratisk talt og hører på gamle indianersanger. Det er nytt, det er kult og det er vannvittig nyskapende, selv om det egentlig er basert på musikk som er eldre enn det meste. For eksempel på andresporet, ”Mescal Rite I”. Det innledes av et slapt rockeriff før Patton begynner å synge indianerritualer for fulle lunger. ”Anonymous” er på mange måter soundtracket til indianerfilmen som aldri vil bli laget. Musikken og selve lydbildet er vanvittig bra produsert, og man lever seg straks dypt inn i musikken. Man kan nesten lukte indianere av høytalerne, og bildene løper løpsk inne i hodet om en urettferdig behandlet urbefolkning som bare ville leve i fred med naturen.
Albumet er en historisk, musikalsk og kulturell reise og enkelte sanger kan nesten ikke trekkes ut. Dette albumet burde høres i sin helhet, helst innelukket i et rom med øynene lukket. Dette krever en åpen lytter. Hvis du bare går inn på myspace og hører på en sang, vil du straks heve ett øyebryn og lukke vinduet. Men ja, det er litt sprøtt opplegg, så hvis du digger den energiske gripende rocken på ”Mit Gas” og kun det, så burde du styre unna. ”Anonymous” er enda et mesterverk levert av Patton & co og det anbefales en gjennomlytting eller 10.
8/10
Tomahawk på Myspace
Bandnavnet Tomahawk har jo en connection med de amerikanske indianerne, men på plata ”Anonymous” strekker de det til et helt nytt nivå. Så hvis du var fan av de to forrige skivene, må du ta på deg ekstrem-gjennomlytting-tålmodigheten. Dette er nemlig en syk reise inn i indianerkulturen. Da mener jeg på regndansnivå. Mike Patton stønner og ”joiker” indianeruttrykk i mikrofonen, og musikken er nedstrippet til minimalistisk ur-tromming, og alle andre bisarre instrumenter.
Selve ideen til albumet skal gitarist Duane Deninson har kommet over under sine besøk i indianer reservater. Han fant musikken de spilte altfor konvensjonell og inspirert av amerikansk blues, country osv. Etter dette gravde han dypt i røttene og fant skikkelig hardcore og mørk indianer musikk som utelatende har inspirert plata. Det er en slags hyllest til den amerikanske urbefolkningen, og en slags re-release av masse ukreditert musikk som stammer fra 1800 og starten av 1900-tallet. Mike Patton har i kjent stil krydret dette på ekte Patton-vis.
Så hvordan høres dette ut tenker du? Ja, ganske annerledes kan jeg røpe. Man sitter som lytter pratisk talt og hører på gamle indianersanger. Det er nytt, det er kult og det er vannvittig nyskapende, selv om det egentlig er basert på musikk som er eldre enn det meste. For eksempel på andresporet, ”Mescal Rite I”. Det innledes av et slapt rockeriff før Patton begynner å synge indianerritualer for fulle lunger. ”Anonymous” er på mange måter soundtracket til indianerfilmen som aldri vil bli laget. Musikken og selve lydbildet er vanvittig bra produsert, og man lever seg straks dypt inn i musikken. Man kan nesten lukte indianere av høytalerne, og bildene løper løpsk inne i hodet om en urettferdig behandlet urbefolkning som bare ville leve i fred med naturen.
Albumet er en historisk, musikalsk og kulturell reise og enkelte sanger kan nesten ikke trekkes ut. Dette albumet burde høres i sin helhet, helst innelukket i et rom med øynene lukket. Dette krever en åpen lytter. Hvis du bare går inn på myspace og hører på en sang, vil du straks heve ett øyebryn og lukke vinduet. Men ja, det er litt sprøtt opplegg, så hvis du digger den energiske gripende rocken på ”Mit Gas” og kun det, så burde du styre unna. ”Anonymous” er enda et mesterverk levert av Patton & co og det anbefales en gjennomlytting eller 10.
8/10
Tomahawk på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>