Unto the Locust er vokalist Robb Flynn og bassist Adam Duces syvende full-lengder under Machine Head-banneret og nå føles det enda mer riktig. Det er alltid vanskelig å følge opp ei bra skive, og The Blackening (2007), var virkelig en verdig comebackskive for Machine Head.

Da som nå er melodiene tilbake uten at det går utover verken intensiteten eller tyngden til låtene. Vi snakker heavy groovy metal, med selvfølgelige referanser til både thrash- og power-sjangrene.

Through the Ashes of Empires (2003) var et steg i riktig retning etter pinlige The Burning Red og Supercharger, men nevnte The Blackening var skiva som satte dem på dagsordenen igjen. Flynns vokal er overraskende frisk (i motsetning til hvordan han hørtes ut live sist) og han behersker de raskere partiene bra. Det blir aldri stress, ordene ruller lett og ledig i takt med musikken. MH viderefører også den melodiøse tråden de starta sist. Det er flere fengende riff, og med et par tunge breakdowns spredt rundt (spesielt på åpningssporet) føles det hele veldig harmonisk og gjennomtenkt.

Sporet Locust er skivas klart beste, tungt og fett riff som repeteres til maks med overraskende fengede refreng. Temposkiftene og overgangene føles også grundig gjennomtenkt, og når produksjonen blir så bra som nå, sitter egentlig det totale lydbildet som det skal.

Det var vel aldri noen som forventet at Unto the Locust ville toppe Burn My Eyes med tanke på sistnevntes status som klassiker, men den sparker utvilsomt hardt i fra seg.




Machine Head på nett.