Lana Del Rey - Born To Die
Den massive hypen resulterer i en lett skuffelse
Tilsynelatende ut fra intet, dukket Lana Del Rey opp i folks oppmerksomhet i oktober 2011 med låten Video Games. Den nøt stor kommersiell suksess, og grunnlaget for kanskje den største hypen vi har opplevd på mange år, ble lagt. Med enorm oppmerksomhet fra musikkpressen, rare utsagn, spesielle TV-opptredener; alt flankert av mystikk, ble Lana Del Rey fort en slags indie-gallionsfigur. Hun slapp låten Blue Jeans like etter video games, noe som ytterligere markerte denne damen som noe å følge ekstra nøye med på. Enkelte spådde henne som en potensiell kandidat til å utfordre pop-hegemoniet til kvinnelige artister som Lady Gaga og Rihanna. Med kun to låter...
Selve Lana Del Rey er derimot en ringrev som artist. Hun har tidligere utgitt et komplett album under sitt opprinnelige navn, Lizzy Grant. Albumet var ingen suksess, og hun gikk på mange måter inn i historien som nok en ung naiv jente med drømmer om å bli en stor stjerne, som mislyktes. Det finnes snutter av dama hvor vi ser en uformelt kledd blondine som gir en beskjeden og usikker opptreden. Etter karrieren hennes havarerte, oppstod Lana Del Rey, hennes nye artistkarriere tok en totalt ny vending. Denne overgangen har vært rot til mye spekulasjon hos fansen og pressen; at hun er en kommersiell konstruksjon av musikkbransjen, eller backet av en styrtrik far. Dette har bare styrket mystikken og oppstyret rundt denne dama.
Born To Die inneholder de tre tidigere sluppede sangene Video Games, Blue Jeans og selve tittelsporet som ble sluppet noen uker i forveien. Disse tre er uten tvil høydepunktene, hvis det overhodet eksisterer et. Disse er alle låter i et roligere tempo, noe som Del Rey behersker best. Melodien på albumet er tydelig hiphop inspirert, og den fungerer veldig bra – til tider. Det oppsiktsvekkende med albumet er dens mangfoldighet; Off To The Races og National Anthem melodiske og fengende natur, med sistnevntes lyriske lekenhet; “Ooh, yeah, baby, bow down, Making me so wow, wow, tell me I'm your National Anthem, Sugar, sugar, how now,” Videre er Dark Paradise og, min personlige favoritt, Radio sterke låter. De forskjellige låtene svinger mellom hverandre i både tempo og stemning, derimot er det ingen låter som vil dra et publikum ut på dansegulvet, og flere av låtene er anonyme og står i skyggen av hverandre. Born To Die framstår som et nokså ukomplett album for meg.
Lana Del Rey omkranser seg og sin musikk i en slags amerikansk retro-kulturell stil. Tekstmaterialet er preget av vrakte kjærligheter, et omsvevende forhold til diverse rusmidler, et lite skjult dødsønske og en form for glorifisering av hollywoodkulturen og veien til denne. I seg selv er Del Rey symbolet på den amerikanske drøm, forutsatt at spekulasjonene er feilaktige, og tekstene hennes forstås som en slags hyllest til denne amerikanske utopien på godt og vondt, men mest vondt; “American dreams came true somehow, I swore i'd chase until I was dead”.
Det virker ikke som om Lana Del Rey har klart å overbevise og svare på den enorme oppmerksomheten hun har opplevd. Men å selge, det gjør albumet, som er spådd rekordtall, så noe gjør hun riktig!
Selve Lana Del Rey er derimot en ringrev som artist. Hun har tidligere utgitt et komplett album under sitt opprinnelige navn, Lizzy Grant. Albumet var ingen suksess, og hun gikk på mange måter inn i historien som nok en ung naiv jente med drømmer om å bli en stor stjerne, som mislyktes. Det finnes snutter av dama hvor vi ser en uformelt kledd blondine som gir en beskjeden og usikker opptreden. Etter karrieren hennes havarerte, oppstod Lana Del Rey, hennes nye artistkarriere tok en totalt ny vending. Denne overgangen har vært rot til mye spekulasjon hos fansen og pressen; at hun er en kommersiell konstruksjon av musikkbransjen, eller backet av en styrtrik far. Dette har bare styrket mystikken og oppstyret rundt denne dama.
Born To Die inneholder de tre tidigere sluppede sangene Video Games, Blue Jeans og selve tittelsporet som ble sluppet noen uker i forveien. Disse tre er uten tvil høydepunktene, hvis det overhodet eksisterer et. Disse er alle låter i et roligere tempo, noe som Del Rey behersker best. Melodien på albumet er tydelig hiphop inspirert, og den fungerer veldig bra – til tider. Det oppsiktsvekkende med albumet er dens mangfoldighet; Off To The Races og National Anthem melodiske og fengende natur, med sistnevntes lyriske lekenhet; “Ooh, yeah, baby, bow down, Making me so wow, wow, tell me I'm your National Anthem, Sugar, sugar, how now,” Videre er Dark Paradise og, min personlige favoritt, Radio sterke låter. De forskjellige låtene svinger mellom hverandre i både tempo og stemning, derimot er det ingen låter som vil dra et publikum ut på dansegulvet, og flere av låtene er anonyme og står i skyggen av hverandre. Born To Die framstår som et nokså ukomplett album for meg.
Lana Del Rey omkranser seg og sin musikk i en slags amerikansk retro-kulturell stil. Tekstmaterialet er preget av vrakte kjærligheter, et omsvevende forhold til diverse rusmidler, et lite skjult dødsønske og en form for glorifisering av hollywoodkulturen og veien til denne. I seg selv er Del Rey symbolet på den amerikanske drøm, forutsatt at spekulasjonene er feilaktige, og tekstene hennes forstås som en slags hyllest til denne amerikanske utopien på godt og vondt, men mest vondt; “American dreams came true somehow, I swore i'd chase until I was dead”.
Det virker ikke som om Lana Del Rey har klart å overbevise og svare på den enorme oppmerksomheten hun har opplevd. Men å selge, det gjør albumet, som er spådd rekordtall, så noe gjør hun riktig!
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>