Spurv
Skarntyde
Norsk post-rock som holder høyt internasjonalt nivå
Skarntyde (Conium maculatum), også kjent som giftkjeks, var etter sigende planten Sokrates ble dømt til å drikke saften av, for å begå selvmord etter en noget uheldig anklage om korrumpering av datidens ungdom. Post-rock er jo også en sjanger som pleier å ta for seg de store, livsbejaende momentene innenfor den musikalske verdenen, og man kan trekke opp mange paralleller mellom alskens fritenkere, filosofer, komponister og til denne musikkformen. Kjente band innenfor sjangeren inkluderer Godspeed You! Black Emperor (symfonisk 15-manns rockeorkester) og Explosions in the sky (4-manns gitardrevet band).
Her kommer Spurv skytende inn på scenen med sin første fullengder. Det norske bandet med base i Oslo har svevet under radaren i noen år nå, med demoen “Med enormt håp” i 2011, og EP’en “Blader som faller til jorden og blir til nye trær” fra 2012. Bandet har ofte blitt sammenlignet med nevnte GY!BE, og andre kjente aktører innenfor scenen, som This Will Destroy You.
I denne sjangeren skal det god melodisk teft til for å skille seg ut, og dette innehar bandet så til de grader. De smir ut melodi på melodi og det låter veldig harmonisk og ofte vakkert. Det er vanskelig å sette fingeren på enkeltspor om man lytter mye til artister innenfor denne stilarten, men det er det slett ikke her. Første spor ut, “Passacaglia (Fugler Med Ord I Nebbet)” utmerker seg helt fra begynnelsen med behagelig gitarmelodi som etterhvert blir til mange flere, mens låten flyter organisk fra bevegelse til bevegelse. Dette kan minne om noe fra de beste skivene til japanske Mono, og er virkelig med på å dra deg med inn i Spurv sitt eget lille univers.
Neste låt på listen, fantastiske “Mellom Broen Og Elven”, har vært ute en stund på Youtube og andre plasser man leter etter musikk. Dette er et skikkelig høydepunkt på albumet. Den tekniske trommingen og det voldsomme drivet som kjennetegner låtens andre halvdel er virkelig noe av det tøffeste jeg har hørt i hele år. Denne har jeg spilt halvt ihjel i det siste, og ser frem til mange flere avspillinger i løpet av sommeren. Definitivt en av de aller beste norske låtene i år.
Tredje låt ut er litt mer saktegående, og kan sammenlignes med noe fra de nyere GY!BE-skivene. Store lydvegger dominerer i denne låta, som maler låttittelen “Lyden Av Løv Som Biter Seg Fast Til Sin Egen Kropp” med bred pensel. Siste låt (“Hvorfor Er Det Noe Og Ikke Ingenting”) har mye til felles med åpningslåta, der den tralter avgårde fra fine harmonier til svære klimaks.
Om jeg skal komme med noen ankepunkter er det at de blåser opp mye av kruttet på første halvdel av albumet. Særlig det siste sporet føles litt som ren repetisjon av de foregående sporene. Det er heller ikke veldig mye innovasjon å spore her, og inspirasjonskildene er kanskje åpenbare, men de gjør da heller ikke skam på sine forløpere.
Alt i alt, et godt stykke norsk håndverk fra et spennende bandprosjekt som jeg ser frem til å følge videre i karrieren.
Her kommer Spurv skytende inn på scenen med sin første fullengder. Det norske bandet med base i Oslo har svevet under radaren i noen år nå, med demoen “Med enormt håp” i 2011, og EP’en “Blader som faller til jorden og blir til nye trær” fra 2012. Bandet har ofte blitt sammenlignet med nevnte GY!BE, og andre kjente aktører innenfor scenen, som This Will Destroy You.
I denne sjangeren skal det god melodisk teft til for å skille seg ut, og dette innehar bandet så til de grader. De smir ut melodi på melodi og det låter veldig harmonisk og ofte vakkert. Det er vanskelig å sette fingeren på enkeltspor om man lytter mye til artister innenfor denne stilarten, men det er det slett ikke her. Første spor ut, “Passacaglia (Fugler Med Ord I Nebbet)” utmerker seg helt fra begynnelsen med behagelig gitarmelodi som etterhvert blir til mange flere, mens låten flyter organisk fra bevegelse til bevegelse. Dette kan minne om noe fra de beste skivene til japanske Mono, og er virkelig med på å dra deg med inn i Spurv sitt eget lille univers.
Neste låt på listen, fantastiske “Mellom Broen Og Elven”, har vært ute en stund på Youtube og andre plasser man leter etter musikk. Dette er et skikkelig høydepunkt på albumet. Den tekniske trommingen og det voldsomme drivet som kjennetegner låtens andre halvdel er virkelig noe av det tøffeste jeg har hørt i hele år. Denne har jeg spilt halvt ihjel i det siste, og ser frem til mange flere avspillinger i løpet av sommeren. Definitivt en av de aller beste norske låtene i år.
Tredje låt ut er litt mer saktegående, og kan sammenlignes med noe fra de nyere GY!BE-skivene. Store lydvegger dominerer i denne låta, som maler låttittelen “Lyden Av Løv Som Biter Seg Fast Til Sin Egen Kropp” med bred pensel. Siste låt (“Hvorfor Er Det Noe Og Ikke Ingenting”) har mye til felles med åpningslåta, der den tralter avgårde fra fine harmonier til svære klimaks.
Om jeg skal komme med noen ankepunkter er det at de blåser opp mye av kruttet på første halvdel av albumet. Særlig det siste sporet føles litt som ren repetisjon av de foregående sporene. Det er heller ikke veldig mye innovasjon å spore her, og inspirasjonskildene er kanskje åpenbare, men de gjør da heller ikke skam på sine forløpere.
Alt i alt, et godt stykke norsk håndverk fra et spennende bandprosjekt som jeg ser frem til å følge videre i karrieren.
FLERE ANMELDELSER
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>