The Dogs
Death By Drowning
Nok et solid album fra Schau & Co.
Vel dypp meg i melk og kall meg en kjeks om ikke The Dogs har holdt løftet sitt og gitt ut skive nummer 5 Death By Drowning første mandag i nyåret! Og så langt ser det ut til at bandet kan være fornøyde med gode anmeldelser og overskrifter i beste Se & Hør-stil om bikkjer som har blitt ulver og ulver som bjeffer osv. osv. Vi klarer liksom bare ikke å la være, gjør vi?
Som en venn av meg sa det her om dagen; «Jeg trodde ikke at The Dogs var et seriøst band, men jeg skjønner jeg har tatt feil etter å ha lest anmeldelsene». Ikke umulig at bandet selv heller ikke tok seg selv så seriøst i starten, men det er det heldigvis slutt på, og for nye lyttere er det ikke for sent å hive seg på toget, for Schau & Co. har lovet å gi ut en plate i året i uoverskuelig fremtid.
Så hva har vi her da? Et album med 10 låter, hvorav to av dem (begge mine favoritter), Oslo og All Of Us Kids Were Accidents, er reinspikka, deilig rock for pengene. Førstnevnte har til og med vekket Torgny Amdam til live igjen for en gjesteopptreden. Og han er ikke den eneste som dukker opp denne gangen. Både Monica Rennan Hjelle og Marianne Penth er med på It Still Hurts. Kanskje ikke de to man umiddelbart ville gjettet på, men for all del, de gjør en super jobb og låta kler kvinnelig innslag.
Som vanlig er Schau brilliant i tekstsnekringen sin. Han har for lengst bevist at han er en av Norges beste tekstforfattere og han har i en årrekke vært å regne som en misantropiens forkjemper. Spørsmålet blir dermed om han fremdeles er troverdig all den tid han nå er en relativt fornøyd fyr midt i livet (les: div. podcasts).
Heldigvis har han denne gangen dratt på med mer desperasjon og hjertesmerte gjennom de litt mer rolige sangene, noe som veier opp for at han kanskje ikke er verdens beste vokalist. Spiller ingen rolle det, så lenge du gjør det du gjør med hjertet i hånda, og det gjør Schau også på denne skiva, kanskje enda mer enn tidligere. Likevel vil jeg påstå at stemmen hans absolutt funker best på røffe partier.
For meg blir det tidvis litt for rolig, og dermed litt for slapt til at det blir full pott denne gangen. Lakmustesten er jo om disse låtene ville holdt live, og sammenlignet med resten av materialet så tror jeg ikke det. Eller som Se & Hør kanskje ville sagt det; Bikkjer skal bjeffe, ikke purre.
Som en venn av meg sa det her om dagen; «Jeg trodde ikke at The Dogs var et seriøst band, men jeg skjønner jeg har tatt feil etter å ha lest anmeldelsene». Ikke umulig at bandet selv heller ikke tok seg selv så seriøst i starten, men det er det heldigvis slutt på, og for nye lyttere er det ikke for sent å hive seg på toget, for Schau & Co. har lovet å gi ut en plate i året i uoverskuelig fremtid.
Så hva har vi her da? Et album med 10 låter, hvorav to av dem (begge mine favoritter), Oslo og All Of Us Kids Were Accidents, er reinspikka, deilig rock for pengene. Førstnevnte har til og med vekket Torgny Amdam til live igjen for en gjesteopptreden. Og han er ikke den eneste som dukker opp denne gangen. Både Monica Rennan Hjelle og Marianne Penth er med på It Still Hurts. Kanskje ikke de to man umiddelbart ville gjettet på, men for all del, de gjør en super jobb og låta kler kvinnelig innslag.
Som vanlig er Schau brilliant i tekstsnekringen sin. Han har for lengst bevist at han er en av Norges beste tekstforfattere og han har i en årrekke vært å regne som en misantropiens forkjemper. Spørsmålet blir dermed om han fremdeles er troverdig all den tid han nå er en relativt fornøyd fyr midt i livet (les: div. podcasts).
Heldigvis har han denne gangen dratt på med mer desperasjon og hjertesmerte gjennom de litt mer rolige sangene, noe som veier opp for at han kanskje ikke er verdens beste vokalist. Spiller ingen rolle det, så lenge du gjør det du gjør med hjertet i hånda, og det gjør Schau også på denne skiva, kanskje enda mer enn tidligere. Likevel vil jeg påstå at stemmen hans absolutt funker best på røffe partier.
For meg blir det tidvis litt for rolig, og dermed litt for slapt til at det blir full pott denne gangen. Lakmustesten er jo om disse låtene ville holdt live, og sammenlignet med resten av materialet så tror jeg ikke det. Eller som Se & Hør kanskje ville sagt det; Bikkjer skal bjeffe, ikke purre.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>