Bodø-væringen Sigurd Lamark er i dag ute med sitt andre album, Byen. Selv om han har flytta til Bergen siden sist, synger han (heldigvis) fortsatt på Bodø-dialekt.

Første låt ut er tittellåten Byen. Det er poplåt med muntre toner, som fenger umiddelbart. Andre låt ut, Geimet, er roligere og mer alvorlig låt, og kler stemmen til Lamark.

Lamark er en dyktig låtskriver, og har mange nydelige strofer sånn som denne fra låta Ta imot:
«så gå med åpent ansikt gjennom byen / skjerp sansan dine, se opp / skjønnheten du gir vil kom tilbake til dæ / når du skjønn du må ta imot.»

Sorry baby er første singel fra albumet, og er en skikkelig poplåt. Om du e fornuftig nu fordufta du kommer så i sterk kontrast, og er en mer aggressiv låt. Den har litt tyngre rytmer, og er også noe melankolsk, og jeg digger det. Strykerne tilfører noe rått til låta, og det kler den veldig godt.
«om du e fornuft nu fordufta du / hjertet kan få syng en anna gang, i en anna sang / om du e fornuftig nu fordufta du»

Låta Voksen starter med MacGyver-referanse og synth. Det er ei av flere låter som viser at Lamark har mer å by på enn bare enkle poplåter. For meg er det en låt som ikke traff på første gjennomlytting, men som vokser mer og mer på meg for hver gjennomlytting. Det er en rett og slett nydelig låt.

Jazzkafé i San José er låten som på sett og vis skiller seg mest ut på Byen, med inspirasjon fra bossa nova/jazz. Selv om det for så vidt er en fin låt, treffer den ikke hos meg.

Siste låt på albumet er Midt oppe i noe stort. Den blir beskrevet som en «fylleangst-låt», og er en mer eksistensialistisk låt. Den har et mer akustisk lydbilde, og jeg liker trompeten som kommer inn midt i låta. Det er en låt som ikke gjør mye ut av seg, den er litt mer «forsiktig», og det blir en flott sistelåt.
«æ kjenn at æ e utafor ord / midt oppe i noe stort»

Lamark er kompis og samarbeider med Unstad-brødrene. Musikken hans bærer et visst preg av det, og når man setter på første låt på Byen er det fort gjort å tenke at dette er veldig likt Kråkesølv. Men når man lytter videre, merker man fort at dette er langt fra noen Kråkesølv-kopi. Lamark har laget noe som er sitt eget, og musikken hans fortjener mer oppmerksomhet enn den har fått.