VanWyngarden og Goldwasser er snart veteraner å regne. Siden etableringen i 2002 har bandet rukket å gi ut fire fullengdere, en rekke EPer og to live album. Sett tilbake i tid, kan katalogen deres betraktes som en solid dokumentasjon på hva alternativ pop kan fremstilles som. For det er, på tross av ulike kreative utskeiinger, kjærligheten for melodi som er fellesnevneren gjennom hele deres historie. Kanskje aller tydeligst blir det på “Little Dark Age”.

Misforstå meg rett, det surrealistiske og abstrakte aspektet er fortsatt til stede.

Både produksjonen, instrumenteringen og tekstinnholdet signaliserer at eksperimenteringen enda ikke har tatt slutt. Den postmoderne eklektisismen er i beste velgående. Estetikken spriker fortsatt i alle mulige retninger, og tematikken tar for seg alt fra hedonisme til politisk dystopi. MGMT har ikke vokst opp, og de har hvertfall ikke blitt streite.

Men sammenlignet med deres forrige album. Er dette en langt mer behagelig affære. Åpningslåten “She Works out Too Much” inviterer til dans. Lydbildet er sjeldent overfylt til randen. Og de kalde, motoriske trommemaskinene synes heller å fremstå som solide ryggvirvler for dramaturgimessig gjennomtenkte låtideer, enn livløse bein.

Og selv om mesteparten av albumet domineres av 80 tallets synth-nostalgi, så vil også spor som “When You Die” og “Hand It Over” være gode grunner til å ta frem den smått støvete luftgitaren og mimre tilbake til bandets debut fra 2008. Det er kanskje ikke like lekent og ungdommelig som da, men det er søren meg ikke så langt i fra.

I forkant av denne utgivelsen meddelte bandet en viss skuffelse over dårligere salgstall og en stadig minkende fanskare. Det syntes som om populariteten de en gang hadde var for lengst borte, og de to siste albumene fungerte kanskje heller som spikre i kista, enn en oppstandelse fra de døde.

Det store spørsmålet forblir likevel om jaget etter å bryte grenser og utfordre det konforme står i veien for de store massene denne gangen også. “Little Dark Age” er en perfekt gave for de som allerede elsker bandet, men det kontrære lydbildet og mangelen på virkelig store hooks, vil i en tidsalder dominert av EDM, muligens virke frastøtende for folk flest.