Da jeg skulle intervjue Oslo Ess for første gang i 2012 ante jeg ikke hvem de var. Jeg hadde blitt skremt ut fordi noen andre hadde mått melde avbud. Og de skjønte det, og var skikkelig gentlemen og lot meg ro i land intervjuet på best mulig måte, samtidig som jeg slapp å innrømme at jeg såvidt hadde lagt merke til musikken deres. Så dro jeg hjem og hørte på de. Siden det har det vært kjærlighet ved første lytt, og Det blir bra når det kommer folk er ikke noe unntak. Skiva, som er første liveskiva siden #300: Live på Rockefeller inneholder en god miks av sanger vi kan, i helt ny drakt. I blues and roots drakt.

Mens Oslo Ess på en god dag er rockemusikk du kan spille skikkelig høyt i bilen, er Det blir bra når det kommer folk musikalsk utfoldelse som fort kan ende opp med å appellere til et nytt publikum. Det viser at bandet har så musikalsk bredde, at de vil være aktuelle stjerner på den norske musikkhimmelen i årevis. Om jeg skal trekke frem et par særdeles fine spor, velger jeg Midnatt som i denne versjonen blir en litt sår pop-ballade, og Himmel og Helvete der vokalist Åsmund Landes talent på vokal kommer til sin rett.



Det blir bra når det kommer folk er en deilig langefinger full av sjangeranarki mot publikumsforventningene man utvilsomt har til et av Norges beste liveband. Det er så bra, så annerledes bra, og så innmari gøy å høre på!

Med seg på Det blir bra når det kommer folk har bandet sin faste trommis Håvard Takle Ohr, i tillegg til Simen Stensland (OnklP og de fjerne slektningene) på tangenter og Mari Skeie Ljones på fele.



Hør første sporet fra skiva her.