Det skal godt gjøres å skrape sammen en sterkere singer/songwriter-duo enn Phoebe Bridgers og Conor Oberst. Etter å ha satt stemmene sine sammen i nydelige Would You Rather fra Bridgers’ fantastiske solodebut Strangers in the Alps, er det godt å se at samarbeidet bar frukter. Frukten som nå høstes er nemlig meget smakfull, og Better Oblivion Community Center er en særs hyggelig overraskelse å få på nyåret.

Albumet er tettpakket med flotte låter. Få av dem er spektakulært gode, men samtlige gir et godt inntrykk og er solid sammensatt. Åpningssporet Didn’t Know What I Was in For viser umiddelbart hva som er duoens forte: Tekstene. Jeg overlater til deg å utforske dem selv.



Samtidig som tekstene står meget bra til musikken og melodiene, så er ikke musikken og melodiene utrolig spennende i seg selv. De er derimot, naturlig nok, skreddersydd for de respektive vokalene, og det er fint å høre spesielt Bridgers’ stemme i en litt ny setting. Særlig i låta Big Black Heart, albumets kanskje sterkeste kutt, fyller hun klimakset på en eksemplarisk måte. Den elektroniske leflingen i Exception to the Rule er derimot litt mer hit and miss. Den groover bra, og broen er veldig fin, men låta lider samtidig av å ha platas svakeste refreng.

Taylor Hollingsworths låt Dominos avslutter albumet, og coverlåten kler Conor Oberst sin stemme ypperlig. Sangen er veldig god, men jeg savner et kraftigere klimaks for å virkelig lande albumet. De prøver seg med en skrikende fuzz-gitar og trommer pakket inn i klang, men det faller litt flatt, mest fordi det er såpass kort og konsist.

Better Oblivion Community Center er en gavepakke til fansen av både Conor Oberst og Phoebe Bridgers, men det betyr ikke at albumet er uten sine feil og mangler. Jeg skulle nok ønske at de tok seg litt mer tid med et par av låtene, men i det store og hele så treffer de meget godt. Det skal jo godt gjøres å ikke la seg forføre av nesten hvilken som helst låt så lenge en av disse, eller aller helst begge, fremfører den.