Sebastian Ulstad Olsen, den karismatiske vokalisten i Death By Unga Bunga (DBUB), står fortsatt fremst, men nå i eget band og med egne låter. For noe år tilbake befant mossingen seg i et kjellerlokale med en bunke låter på innerlomma. Hva skulle han gjøre med disse sangene? Kan det bli DBUB-låter eller skal han videreutvikle dem på egenhånd? Sette sammen en ny bandbesetning?

Uten at jeg kjenner til samarbeidsklimaet i verken DBUB eller Wet Dreams, så er jeg ganske sikker på at disse låtene også kunne inngått i DBUBs repertoar. Det er ikke så stor forskjell. Når Olsen likevel bestemte seg for å ferdigstille og utgi låtene med en annen sammensetning av musikere, så var det kanskje fordi han fikk et behov for å frigjøre seg fra rollen som frontfigur i DBUB og teste ut sine ideer med en annen gjeng, deriblant fra FOAMMM, Warp Riders og De Marvells. Og når man hører den selvtitulerte debutskiva til Wet Dreams, som nå utgis på Black Pop Records, er det lett å applaudere valget. For dette er solid powerpunk som oser av spilleglede.

Det er mulig powerpunk ikke er helt dekkende for Wet Dreams sitt uttrykk. Olsen og co klarer på en spennende måte å blande sammen ulike sjangre og inspirasjonskilder. Her er referanser til både punk, rock´n roll, hard rock, boogie, blues, powerpop med mer. Og når man topper dette med Olsens evne til å vrenge sjela si i hver eneste vokal-linje, ja, da blir det enkelt og greit fet musikk! Olsen er blant Norges kuleste og beste vokalister. Han har alt som skal til. Holdninga, innstillinga, timinga og stemmen. Han er en mester i å formidle fengende melodier og tekstlinjer, noe han i flere år har bevist gjennom DBUB på både scene og plate.

Når det er sagt, så må kvaliteten på Wet Dreams også tillegges de øvrige musikerne. Her raser det av gårde med deilige gitarriff og en rufsete, men også stødig beat. Det er ikke Olsen alene som oppnår det gode resultatet. Bandet viser godt samspill, det er lekent og direkte, og stramt og litt skranglete på samme tid. Musikerne bygger opp låtene etter en velfungerende formel. Her er ingen avanserte strukturer eller finurlige akkord- og temposkifter. Bare kjapp opptelling og la oss kjøre på, men uten at denne tilnærminga betyr mindre kreativitet og dårligere kvalitet av den grunn. Det er krevende å få det som skal være enkelt til å sitte helstøpt. Og når man først klarer det, viser det seg ofte at det enkle er det beste. Wet Dreams består av kompetente og kreative musikere. Derfor behersker de også den eksplisitte og rett-fram-fremførelsen de forsøker seg på.

Det tar knappe fem sekunder av åpningen Band Aid før man skjønner at dette kommer til å bli moro! Her ligger en god lytteopplevelse og venter. Det er tungt og hardt i de tre påfølgende låtene som Her, Radioactivity og den korte og energiske Depression. Deretter kommer låter med titler som jeg ser for meg var kjennetegn innad i bandet, men som ikke nødvendigvis skulle bli titler når plata skulle ut til massene. Dypt er det ikke, men det er konkret. En småartig variant som vitner om et upretensiøst band. «Ja, la oss bare kalle låtene for det». For eksempel Roliglåta, som riktig nok er roligere enn de øvrige låtene på albumet, men som ikke er noen sukkersøt ballade hvis en slik tittel skulle antyde det. Boogie er boogie og er, sammen med melodiøse Beautiful, blant albumets sterkeste spor. Et intenst driv som du bare vil skal vare og vare. Her røsker Wet Dreams skikkelig i lytteren, og får du ikke fot av denne bør du omgående gå til fotpleie. Fra boogie til tung bluesrock i Blueslåta, og så må vi jo ikke glemme Bad Boy innimellom her, en skikkelig rocker som Gluecifer lett kunne covret.

Wet Dreams runder av med I Told You / Drugs, som ikke utmerker seg nevneverdig, men som likevel innehar en kvalitet som passer godt inn i den totale pakka på debuten. Det er for det meste bånn gass på dette albumet, men uten at det blir heseblesende. Til det er låtene til Wet Dreams for gode. Lysten til å spille albumet igjen melder seg øyeblikkelig, og låtene vokser på lytteren hver gang de lyttes til. Det til tross for at de ikke er utprega komplekse, men heller ganske enkle musikalsk og tekstlig.

Men nettopp det er hva Wet Dreams har lyktes med på debututgivelsen, og som ikke alltid er like lett å få til uavhengig av hvor mange album diskografien kan briefe med: Å gjøre låtene umiddelbare, men samtidig skape en nysgjerrighet hos lytteren til å utforske dem grundigere.




Følg Wet Dreams på Facebook