The Killers har siden sin spede start som et britiskinspirert indieband fra Las Vegas erobret verden, og soundet har vokst i takt med populariteten. Der vi på deres første album, Hot Fuzz, fikk klubbhits som Mr. Brightside og Somebody Told Me, serverer de nå stadion-anthems designet for å fylle enorme områder med like enorm lyd.

Dette nøler de ikke med å innfri på sitt nye album Imploding The Mirage, som eksploderer i en kaskade av spilleglede på førstelåta My Own Soul’s Warning. Det er nærmest så man kan skimte lysshowet fra stadionet der man sitter i koronakarantene og hører på musikk hjemme på anlegget.

Bandets forrige album, Wonderful Wonderful, gikk for mange i glemmeboken allerede mens det ble gitt ut, bandet virket livstrøtte og uinspirerte og musikken var tam og manglet den glansen man forbinder med Brandon Flowers & co. Det føltes litt som om bandet satt fast i den retningen de hadde valgt for noen album siden, og at de hadde gitt alt de hadde å gi. Så hva gjør man da? Da snur man, velger seg ut en ny vei og kjører fryktløst på videre - rett og slett Throw Caution To The Wind. Flowers flyttet familien ut av Las Vegas, og nye omgivelser ga ham den inspirasjonen og det pågangsmotet han trengte for å sette i gang på nytt.



Resultatet er et album som strutter av selvtillit og enorme lydlandskaper på låter som When The Dreams Run Dry og Dying Breed. Dette til tross for at bandets gitarist Dave Keuning har tatt pause fra bandet på ubestemt tid, slik at bandet måtte få hjelp utenfra for å dekke hans rolle. Et utall gjesteartister bidrar derfor på gitar samt hjelper til med å løfte andre låter, deriblant Lindsey Buckingham fra Fleetwood Mac og Adam Granducel fra The War on Drugs.

Likevel er albumet på langt nær feilfritt. Låter som Lightning Fields reddes kun ved hjelp av k.d. Lang, og strålende My God hadde vært langt mer middelmådig om ikke Weyes Blood hadde strålt om kapp med Brandon Flowers’ paljettblazere. Det er tydelig at albumet bæres av singler og gjesteartister, med håp om en stadionfremtid hvor låtene kan komme til sin rette.

Dette albumet er en lang vei unna indie-punken bandet startet med, og fans av den typen musikk som ikke har vært med fra starten vil nok ikke konverteres. Men for fans av melodiske allsangvennlige poplåter og enorme lydbilder, vil Imploding The Mirage kunne være et veldig fint album. Og i følge bandet er det mer der det kom fra; bandet er allerede tilbake i studio og jobber på sitt syvende studioalbum, som har foreløpig slippdato rundt juni 2021.