La oss være ærlige, nå er vi lei. Lei av forbud, påbud, forskrifter og anbefalinger. Lei munnbind og antibac. Jeg snakker hvert fall for meg selv, når jeg sier at jeg savner å stå i klynge på Rockefeller og ikke bry meg om hvorvidt sidemannen ser snørrete ut og bare ta inn høy musikk. Nyte. Lette litt fra bakken. Det virker så lenge siden, og enda lengre til jeg skal gjøre noe sånt igjen.

Heldigvis har vi Oslo Ess. Når vinteren kom med sine siste krampetrekninger på Østlandet, kom det en høyst etterlengtet perle fra bandet som definitivt er et av Norges feteste, aktive innen punkrocksjangeren.

Nøyaktig ti år etter første plata Uleste bøker og utgåtte sko får vi altså Pønk, rock og harde kår. Og det er deilige, harde kår. De kanaliserer alt fra Raga til Green Day gjennom gjennom ti spor, men aller mest er de seg sjæl, med snerten og soundet som pleide å fylle konsertarenaer over hele landet før, ja dere vet.



- Skal jeg låne deg et øre, en skulder å gråte på, sånn som jeg alltid har gjort? spør vokalist Åsmund Lande i den raske og poppa Likte deg bedre før, som har potensiale til å bli spilt mye på radioen gjennom sommeren.

Oslo Ess har alltid balansert på grensa mellom det gladpoppete, rocka og samfunnskritiske skittenpønka, og Pønk, rock og harde kår er ikke noe unntak. For eksempel Norge i dødt, hvitt og grått rekker langefingeren til anmeldere som prøver å låse bandet til en sjanger. Det gir assosiasjoner til Sex Pistols. Det er dødsfett!

Hvis man hører på Dråpe i havet, jekker en øl på hjemmekontoret, lukker øynene og skråler med til "Du ække bare en i mengden, du er en dråååååpe i havet!" kan man drømme seg tilbake til en litt mer normal hverdag, eventuelt fredagskveld på Rockefeller.

Hold ut, og hør på Oslo Ess for å bli i godt humør mens dere venter på bedre tider, folkens. Det kommer.


Facebook
Twitter