Vokalist og frontfigur i Ricochets (og Navigators), Trond Andreassen, debuterte som soloartist i 2016 med utgivelsen Ingenting hele tiden. Nå følger han opp debuten med Alt på en gang, og det er virkelig et stjernelag Andreassen har med seg som backing band denne gangen.

Valentourettes er et tributeband til Joachim ´Jokke´ Nielsen og består av musikere fra Jokke & Valentinerne og Jokke med Tourettes. Som oppbakkere til Andreassen finner vi Petter Baarli (Backstreet Girls/Tourettes) på gitar, Petter Pogo (Jokke & Valentinerne/Tourettes) på baryton gitar og Runar ´Kula´ Johannesen (Tourettes) på trommer. Her lukter det rock´n roll!

I tillegg til Valentourettes bidrar Lars Lundevall fra deLillos på gitar og Svend Poppe fra Ricochets på tangenter. Christian Bloom har skrevet tekster og laget omslaget, og Kyrre Fritzner har produsert albumet. Det er med andre ord flinke folk som preger utgivelsen. I front er likevel Andreassen. Han gir som vanlig alt.

Tekstlig dreier Alt på en gang seg mye om å holde skuta på rett kjøl, ikke falle for fristelser, men også et ønske om, eller forståelse for, kanskje, å kunne være seg selv, bevare friheten. Forhold som halter eller går på tverke, lengselen etter det stabile ligger mellom linjene. Andreassen formidler det med like stor intensitet og timing som vi er vant til fra den kanten, og Baarli krydrer med mye tøft gitarspill.

Det er flere gode spor på utgivelsen. Denne anmelderens favoritt er Jeg er fri. En litt mer nedpå låt sammenlignet med resten og som åpner med linjer som:

Jeg kan snu på flisa
ingen her skal fortelle meg
hva jeg heller burde tatt meg til
Jeg har hele senga
hele morran for meg sjæl
og jeg legger meg aldri før jeg vil

Deretter bygger låta seg opp, får et snev av Stones, og Andreassen ser seg selv utenfra og er fullstendig fri.



Åpninga En gang må være den siste er en slags ska-country-låt med et godt driv. Andreassen sitter på verandaen med kaffen, lytter til radio og fuglekvitrer, mens han merker at kjærligheten veksler på å brenne eller svir. La meg være er en kremgod rockelåt med en kult riff og et energisk refreng, mens Venteværelse og Alt på en gang nok er de låtene som ligger tettest opp mot klassisk Ricochets. Når trusselen blir for stor har noe Jokke over seg og er en fengende poprock-låt.

Det er overskudd å spore i Andreassens soloprosjekt og med Valentourettes på laget har Alt på en gang blitt en jevn og fin utgivelse. Den får godt frem Andreassens bredde som både låtskriver og vokalist. Det blir moro å høre disse sangene i liveformat med Andreassen i front og Baarli og co som festlige sidekicks.

Følg Trond Andreassen på Facebook