Erlend Ropstad
Gleden & Sorgen
Erlend Ropstad leverer varene igjen, selv om Gleden & Sorgen ikke når helt opp til de forrige utgivelsene
Med skitten, røff gitarlyd, dunk-dunk-bass og tunge trommer innleder Erlend Ropstad den nye plata Gleden & Sorgen. Det er en klassisk rockelåt som starter det hele, og det er helt i stil med det uttrykket vi har blitt vant med fra Ropstad og bandet hans. Teksten på Alt er over alt handler om den amerikanske bohem-forfatteren Charles Bukowski.
Kanskje føler Erlend Ropstad at han har nådd et visst metningspunkt for den type musikk han så aldeles strålende og storslagent har øst over oss de siste årene. Han har i hvert fall sagt at han vil løse opp, gi oss litt mindre gitar, litt mer luftige uttrykk med synth og trommemaskiner som krydder.
Han har kort og godt hatt ambisjoner om å kle låtene i enn litt annen drakt. På Det her er din arv er han kassegitar-Erlend, men litt ut i låten legger han på flere lag i byggverket og vi får en smak av det luftige, lette uttrykket han etterstreber.
Det fortsetter fint på tittellåten, der akkordrekkene, vokalen og lydbildet får meg til å tenke på noen av de mektigste låtene til Springsteen. Kjærligheten inneholder både gleden og sorgen som vi vet, og akkurat det skildrer Ropstad riktig så fint og hjerteskjærende fra Bergens gater: «For hver by har sin egen sorg/Og i Bergen flyr vi enda rundt/Som to papirfly i regn».
Noen ganger får man altså assosiasjoner til Springsteen, andre ganger til svenske Thåström, som i Helt stille, der uttrykket er neddempet, melankolsk og litt trist. Gleden og sorgen eksisterer side ved side, de lever av hverandre.
Den vakreste – og såreste – låten på albumet er Om du var min bror, en pianobasert og vemodig låt som bare trenger seg inn i hjerterota med nydelige strykere som bakteppe. Akkurat dette er det veldig få norske artister som gjør Ropstad etter.
Albumet avslutter med den lange og melankolske låten Vincents brev, som tar utgangspunkt i brev den plagede Vincent Van Gogh skrev. Lou Reed er forresten innom også.
At Ropstad skriver godt, er grundig dokumentert, og sånn er det også på Gleden & sorgen. Så får vi heller tilgi ham at albumet musikalsk sett ikke helt når opp til de forrige utgivelsene. Det ville være umenneskelig å forlange det av en artist som har gitt oss så mange kanonsterke utgivelser.
Erlend Ropstad står fjellstøtt både når det gjelder albumutgivelser og konsert-energi, og har ingenting mer å bevise. De som ikke allerede har fått opp øynene for en av de beste norske artistene gjennom tidene, bør sannelig gjøre det nå.
Les intervju med Erlend Ropstad her
Hjemmesiden til Erlend Ropstad
Kanskje føler Erlend Ropstad at han har nådd et visst metningspunkt for den type musikk han så aldeles strålende og storslagent har øst over oss de siste årene. Han har i hvert fall sagt at han vil løse opp, gi oss litt mindre gitar, litt mer luftige uttrykk med synth og trommemaskiner som krydder.
Han har kort og godt hatt ambisjoner om å kle låtene i enn litt annen drakt. På Det her er din arv er han kassegitar-Erlend, men litt ut i låten legger han på flere lag i byggverket og vi får en smak av det luftige, lette uttrykket han etterstreber.
Det fortsetter fint på tittellåten, der akkordrekkene, vokalen og lydbildet får meg til å tenke på noen av de mektigste låtene til Springsteen. Kjærligheten inneholder både gleden og sorgen som vi vet, og akkurat det skildrer Ropstad riktig så fint og hjerteskjærende fra Bergens gater: «For hver by har sin egen sorg/Og i Bergen flyr vi enda rundt/Som to papirfly i regn».
Noen ganger får man altså assosiasjoner til Springsteen, andre ganger til svenske Thåström, som i Helt stille, der uttrykket er neddempet, melankolsk og litt trist. Gleden og sorgen eksisterer side ved side, de lever av hverandre.
Den vakreste – og såreste – låten på albumet er Om du var min bror, en pianobasert og vemodig låt som bare trenger seg inn i hjerterota med nydelige strykere som bakteppe. Akkurat dette er det veldig få norske artister som gjør Ropstad etter.
Albumet avslutter med den lange og melankolske låten Vincents brev, som tar utgangspunkt i brev den plagede Vincent Van Gogh skrev. Lou Reed er forresten innom også.
At Ropstad skriver godt, er grundig dokumentert, og sånn er det også på Gleden & sorgen. Så får vi heller tilgi ham at albumet musikalsk sett ikke helt når opp til de forrige utgivelsene. Det ville være umenneskelig å forlange det av en artist som har gitt oss så mange kanonsterke utgivelser.
Erlend Ropstad står fjellstøtt både når det gjelder albumutgivelser og konsert-energi, og har ingenting mer å bevise. De som ikke allerede har fått opp øynene for en av de beste norske artistene gjennom tidene, bør sannelig gjøre det nå.
Les intervju med Erlend Ropstad her
Hjemmesiden til Erlend Ropstad
FLERE ANMELDELSER
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>