Silver Lining debuterte med det lavmælte, akustisk pregede albumet Heart And Mind Alike i 2018. Oppfølgeren Go Out Nowhere har latt vente på seg, for de fire medlemmene er opptatt på andre fronter også. Live Miranda Solberg har sitt soloprosjekt Louien, mens Stine Andreassen leder det produktive countrypopbandet The Northern Belle og er den som skriver flest låter for Silver Lining.

Plata åpner rolig med Your Everything og tostemte harmonier, strengemagi og steelgitarsolo ved bandets ikkesyngende medlem Bjørnar Ekse Brandseth. Fjerdemann, Halvor Falck Johansen, er derimot låtskriver og vokalist, slik som på tittelsangen Go Out Nowhere. Dessverre er den av typen klisjéfylt americana (nordicana) og ender med en for lang gitarsolo.

Mye bedre er singlen The Dream - en nydelig ballade av Solberg der jentenes stemmer er i forgrunnen. Mens det beste jeg kan si om de to neste låtene er at de er stemningsfulle og vakre.



Albumet tar seg heldigvis opp i kvalitet mot slutten. På den nyeste singlen Time synger alle tre flott, særlig Falck Johansen, mens Brandseth byr på en herlig gitarsolo. Her høres Silver Lining ut som et band (og The Band), komplett med trommer, bass og piano (ved platas produsent Yngve Sætre).

Jeg digger også Days Like These (der bandfølelsen igjen er stor), Frosty Hands (med lekkert dobrospill) og den fengende, uimotståelige Silver Lining, som er oppkalt etter bandet og har en artig, retro vokaleffekt i starten. Harmonisangen her er himmelsk, og låta har vokst til å bli min største favoritt på plata.

Alt i alt innfrir Silver Lining på andrealbumet Go Out Nowhere. Kvartetten har greid å forandre seg, samtidig som de har beholdt mye av det akustiske uttrykket fra debuten. Man kan også si at de tidvis høres ut som The Northern Belle her, uten at det er negativt.