Foto: Marthe Amanda Vannebo
Musikkåret 2023 er ikke mer enn halvannen måned gammelt før Signe Marie Rustad serverer oss det som fort kan vise seg å bli et av årets beste album.For stort bedre enn det som blir levert på Rustads fjerde plate, Particles of Faith, kan det neppe bli. Eller, jo - det kan sikkert. Men ikke før femtealbumet eventuelt kommer, for Rustad har det med å heve lista for seg selv hver eneste gang hun gir ut et album.
Lista var hevet mer enn høyt nok etter forgjengeren When Words Flew Freely. En utgivelse som blant annet resulterte i en særdeles velfortjent Spellemannspris, og stående ovasjoner fra et bortimot samlet anmelderkorps.
Selv syntes jeg at When Words Flew Freely manglet ørlitegrann for at det skulle bli en personlig albumfavoritt. Derfor var det ekstra gledelig å konstatere følgende etter at jeg hadde hatt de tre første gjennomlyttingene av Particles of Faith: Der, ja. Endelig satt den!
Jeg legger ikke skjul på at jeg er ekstra glad i utgivelser der helheten fungerer ekstra godt. Det er noe med å sette stifta i første rille på første låt, høre seg gjennom hele albumet fra A til Å, og sitte igjen med en følelse av å ha hørt på et HELT album – ikke bare en haug låter slengt sammen i mer eller mindre tilfeldig rekkefølge.
Og det er som helhetlig album Particles of Faith virkelig skinner som den musikalske perlen det er. Låtene er usedvanlig sterke. Et par, tre innertiere. Resten solide niere. Akkurat slik det ofte er med gode album: gjennomgående knallgodt håndverk toppet med noen få potensielle klassikere, men der alt er satt sammen for å få en helhetlig, dynamisk lytteropplevelse.
Tekstene til Signe Marie er som vanlig noe av det nydeligste som er levert på engelsk fra en norsk tekstforfatter. Sammen med medprodusent Kenneth Ishak har hun hevet produksjonen enda et hakk i forhold til det forrige albumet. Låtene har fått ørlitegrann mer krydder akkurat der de trenger det som mest – mye takket være gitarist Sander Eriksen Nordahl. Lydmessig oppleves det enda litt luftigere, og det til tross for at det er gitt plass til enda mer av det gode i forhold til When Words Flew Freely.
Og selv om litt mer av alt det gode er gjennomgående, så klokker herligheten inn på rett i underkant av 34 minutter - noen gode minutter kortere enn det forrige albumet. Det hele er med andre ord, bevisst eller ubevisst, strammet litt opp. Og for meg er det akkurat det som skal til for å gi Particles of Faith toppscore.
Et nydelig preludium setter stemningen fra første tone – akkurat slik det gjorde på forgjengeren. Et akkurat passe surt stuepiano. En skjør saksofon. Klassisk gitar. Og der: den umiskjennelige stemmen til Signe Marie.
Allerede på låt nummer to, I Loved You From Before, nærmer vi oss noe av det ypperste som er gitt ut på et norsk album. Et 7 minutter usedvanlig vellykket låtskriver- og produsenthåndverk med uforskammet lekre gitardetaljer, og der det hele topper seg med et tre minutter (!) langt småpsykedelisk avslutningsparti.
Derfra og inn er det bare å nyte hele veien fram til det avsluttende tittelsporet der Signe Marie runder gildet av omtrent slik det starter: nakent, skjørt og vakkert.
Med Particles of Faith tar Rustad det siste steget mot total sjanger-uavhengighet, og enda et steg nærmere tittelen Norges beste singer-songwriter.
Som vi sier det i Skjåk: «detta æ veondele fint å høyre på. Rett og slett parlaust».
Er det lov å håpe på å få albumet framført live i sin herlige helhet?
