The Last Hurrah!! fra Bergen har vært et band med skiftende besetning og musikalsk stil siden debuten i 2011. HP Gundersen har produsert og spilt på alle. På det 5. albumet Modern Nostalgia (det første siden 2018) er Stein Inge Brækhus (trommer) den eneste andre musikeren som spiller på alle de ti låtene. HP er mest å høre på mellotron og strengeinstrumenter.

Vokalist på de fem første er Maria Due, som HP har produsert to album for. Alle slekter på europeisk popmusikk og har fine stemninger, inspirert av bl.a. 60-tallspopen til Serge Gainsbourg og Marianne Faithfull, countryrocken til Gram Parsons og Gene Clark, filmmusikken til John Barry og litt jazz.

De fleste tekstene er skrevet av amerikanske Leslie Ahern, som var vokalist i Tweeterfriendly Music - popgruppa HP hadde med Kjartan Kristiansen fra DumDum Boys. Alle tre medvirker på Healing, som har psykedelisk baklengsvokal i introen og er en knallsterk avslutning på plata.

Men det er låtene med Maria Due som er best på albumet. De er stemningsfulle, vakre og svevende. Nora Yuyue Zheng (som HP spiller med i duoen GunderZheng) spiller det kinesiske strengeinstrumentet guzheng på to av dem. Et høydepunkt er cowboyballaden Time Heals Wound, med nydelig fiolinspill ved Mari Persen.

På L'Albatros resiterer Due et dikt av den franske lyrikeren Charles Baudelaire. Så følger et nytt høydepunkt med den fengende, varme I Do Believe.



Etter et kort mellomspill med instrumentalen Modern Nostalgia, der jeg syns jeg hører et trekkspill, fortsetter plata med andre vokalister enn Maria Due. Tim Scott McConnell (Ledfoot) synger to av dem: Den anonyme balladen Paradise og Internet Troll, som har et herlig crescendo og refreng.

På Dusty Road spiller hovedsakelig amerikanske musikere, anført av steelgitaren til Marty Rifkin. Dette er høydepunktet ved siden av låtene som Maria Due synger.

På Modern Nostalgia er The Last Hurrah (!!) sangbaserte, ikke eksperimenterende slik de har vært på andre album. Her får vi servert flott popmusikk som også egner seg for radiospilling. Dette er en av årets beste norske popplater, etter min mening!