Det har nesten vært skummelt mye oppmerksomhet og grådig med forventninger rundt det nye albumet, som kommer den 3. juni. Josh Homme har samlet gjengen, og slengt på en god dose kjendistryner for å igjen gi ut plate under Queens Of The Stone Age. Ikke bare har de fått med seg tidligere QOTSA bassist, Nick Oliveri, og tidligere trommis Dave Grohl (Foo Fighters, Them Crooked Vultures), men også Trent Reznor (Nine Inch Nails), Alex Turner (Arctic Monkeys), Mark Lanegan og selveste Sir Elton John. Dette gjorde at man i forkant av plateslipp kunne frykte at det skulle bli et litt vel "trynefaktor"- album, med i overkant mye hjelp fra featuring-artistene. Men frykt ikke, albumet er snarere tvert imot et godt produsert mesterverk, uten støttespillere som tar overhånd.
I forkant av slipp har bandet vært svært aktive på hjemmesiden, facebook, youtube og diverse andre sosiale medier for å skape blæst rundt den kommende plata. De siste månedene har det stadig dukket opp videoklipp og animasjoner med innhold fra ...Like Clockwork. Blandt annet Kalopsia, Keep Your Eyes Peeled og I Appear Missing. I tillegg har de opptrådd med de nye låtene på diverse konserter den siste måneden. Denne markedsføringen har gjort opplevelsen rundt plata storslått og helhetlig.
Men hva skjer så? QOTSA har definitivt valgt en modig taktikk rundt den nye plata, ved å skape så utrolig mye oppmerksomhet rundt den. Men så er det tross alt det første albumet på 6 år. Og Josh Homme vet tydelig hva han driver med. ...Like Clockwork er et mesterverk. Jævlig godt produsert (av Homme selv/QOTSA), og ekstremt godt gjennomtenkt.
Det er fortsatt mye som ligner det gamle, men det er ikke like skarpt som tidligere. For det er ett litt nytt band vi møter på ...Like Clockwork. I den samme båten, men på et nytt farvann, og med et litt oppgradert mannskap.
Det som nevnt tidligere er faktumet med ...Like Clockwork er at det er utrolig godt planlagt. Helt ned til hver eneste detalj. Med effekter som knusende glass og diverse annet bakgrunnsstøy skapes det gode overganger mellom låtene, en helhetlig mystikk og god flyt gjennom hele albumet. Det er ikke en plate som bare kommer til å bli husket for "den låta", men i sin helhet. Det er en jevn flyt av gode rockelåter med diverse stileksperimenter opp gjennom. Eksempelvis Kalopsia som ble sluppet for en liten tid tilbake, og Smooth Sailing som til tider høres litt funk ut. I tillegg har du I Sat By The Ocean, If I Had i Tail og My God Is The Sun som viser QOTSA på sitt aller beste.
På tross av drøssevis med konsekvent gode låter så finner man ikke noen spesielt utagerende på ...Like Clockwork, og dette er kanskje det eneste man kan utsette på plata, at man savner noe litt krassere. Det er et relativt stabilt album, som aldri tar helt av. Det er mer fokus på det litt nye og eksperementelle, fremfor det ville og utagerende.
...Like Clockwork er et unikt Queens Of The Stone Age- album. Det er tydelig at dette er noe de har jobbet hardt med, både produksjons- og forfattermessig, og det er et album som bare blir bedre og bedre jo mer du hører gjennom det.
Queens Of The Stone Age kan du blandt annet se på Roskilde festival i sommer.
Hør My God Is The Sun under:
Hjemmeside
