Savannah-bandet Kylesa sin sjette studioutgivelse, Ultraviolet, viste seg å bli en liten nøtt å løse før man virkelig tok inn over seg platens kvaliteter. Det som umiddelbart virket til å være en meget solid utgivelse ved første gjennomhøring ble etter ett par flere runder på spilleren endret til likegyldighet. Lykken var da at man la den bort i en ukes tid for så å dra den frem igjen, og da utfoldet Kylesas form for sludgemetal seg til, om ikke akkurat ren ekstase, så i alle fall til enorme gleder.

For med sin blanding av tunge riff, punk, høylydt vokalskriking og nedtonet kvinnevokal viderefører bandet sitt uttrykk fra sine tidligere utgivelser. Kylesas kvinnelige vokalalibi, Laura Pleasants, har fått mye større plass i lydbildet enn tidligere på denne platen, og det kler virkelig låtene, samtidig som kontrasten mellom hennes stemme og makker Philip Copes stemme kommer enda tydeligere frem.

Samtidig er Kylesa utrolig dyktig til å lage låter som, etter noen lyttinger, virkelig sitter fast i en. Det gjelder så å si uansett, enten om det gjelder korte, raske låter som What Does It Take, ekte seighet i åpningssporet Exhale, roligere Steady Breakdown, eller som i den fantastiske låten Unspoken. Sammen viser disse låtene, og flere til, en voldsom variasjon, og som gjør at Ultraviolet nå viser seg å være en plate det er vanskelig å spille i hjel. Det eneste man har å sette fingeren på er den lille nedturen som kommer helt mot slutten av platen, der både Quicksand og Drifting dessverre ikke gir så veldig mye.

Likevel skader det ikke utgivelsen spesielt mye, og Ultraviolet står igjen som en meget solid utgivelse av Kylesa, og uten tvil er den blant årets beste tungrockplater så langt i år, i alle fall i mine ører.





Kylesa på nett