Først av alt er jo tekstene en kvintessensiell del av Gunnufsen sin musikk, og til sammenligning med de aller fleste andre musikere og tekstforfattere er det lite mystikk å finne her. Alle tekstene er 110 prosent ærlige, og rett fra levra. Det er forfriskende at noen for en gangs skyld snakker helt åpent og ikke overlater noe til fantasien. Noen som sier akkurat hvordan det er med kjærligheten og det å være ung i dag. Kvaliteten på tekstene er nok ikke i verdensklasse med virkemidler som enkle (og relativt åpenbare) rim, ironi, og selvmedlidenhet, men det er nok ikke helt meningen heller. Tekster om slanking, ensomhet, sex og Facebook-poking. Opptil flere fraser glimter humoristisk gjennom hele plata, som igjen er veldig tidsriktig. Jeg ser på Instagram at du er på trening. Det er slik informasjon som gir livet mening, er et gullkorn fra teksten til Desp som sannsynligvis mange kan relatere til. Mest humoristisk er nok den lekne ordtøyingen i Jævlig lei, der Gunnufsen lurer oss til å tro at disse ordene er langt skitnere enn det de er.
Selve det musikalske har nok godt igjennom en god prosess. Faen Ta presenteres i ny drakt, og det er jevnt over god variasjon. Dette er et knippe fine poplåter der den ene ikke høres ut som den andre, og Gunnufsen er sikker på sin formidling. Uke 53/LOL er et av eksemplene på hvordan hun i det instrumentale holder seg godt unna den tradisjonelle singer-songwriter-stilen. Det samme gjør Høst, med et kort og fengelig rap-vers fra Handerre Linni (Yoguttene). Den nest siste ut på Gunnufsens debut er også blant hennes sterkeste til nå. Nattønsket skiller seg også vekk fra flere av låtene vi allerede er kjent med. Kort oppsummert har de fleste låtene her noe fint ved seg, men enten alene eller kombinert med teksten kan det bli en smule dølt.
Faen Kaja en interessant debut, og det er absolutt flere gode poplåter å finne her. Men selv om tekstene har både snert og relaterbar ærlighet i seg blir det ofte for mye selvmedlidenhet, og for enkelt. Du trenger ikke å høre på låtene for å skjønne dette, for låtnavnene er ikke veldig kreative sånn sett. Til tross for at hun ikke er den sterkeste tekstforfatteren, eller sangeren for den saks skyld, er det nettopp direkteheten hennes som gjør henne ulik fra de fleste andre i dagens populærmusikk. Hun er en stemme for oss unge. Hun maler ikke et glansbilde av noe, og trekker til og med fram romfolk-kritiske nordmenn som kanskje er litt tabu. Det er en fin ting, at hun tør å være så åpen. Alt i alt Kaja Gunnufsen er nøyaktig det hun framstår som: Helt ordinær.
Hør i WiMP.
