Moneybrother - Mount Pleasure
Energisk, men mister intensiteten i andre halvdel.
Svenske Moneybrother kom som et friskt pust i 2003 med debutplaten Blood Panic, og har siden gledet både svensker og nordmenn. Mount Pleasure er Moneybrothers tredje engelskspråklige album, og det fjerde totalt, ettersom fjorårets utgivelse, Pengabrorsan, var en plate med coverlåter gjort om til svensk. Og sannsynligheten er fortsatt stor for at han fortsatt klarer å glede sitt publikum. For Mount Pleasure fortsetter i samme spor som de tidligere utgivelsene, med sin rocka soul eller soula rock eller hva man skal kalle det.
Og det hele starter friskt og energisk med ”Guess Who’s Gonna Get Some Tonight” og ”Down At The R”. To låter som viser at Moneybrother har hørt sin del på Bruce Springsteen-utgivelser fra 70-tallet, og kanskje spesielt albumet Born To Run. For dette er fengende og gode pop/rock-låter, som viser Moneybrother fra sin beste side. For det er med sine up-tempo-låter at Moneybrother er mest interessant. Dessverre klarer ikke Moneybrother å holde oppe denne energien på hele albumet, men det skal jeg komme tilbake til senere. For første halvdel av albumet har fortsatt gode låter å vise til.
På låten ”It Might As Well Be Now” synger Moneybrother duett med vår egen Ane Brun. Og stemmene passer veldig godt sammen. Låten er også bra, nærmest som en Nick Cave-låt. For det er parti i låten som minner veldig mye om Cave-låten ”People Ain’t No Good”. Etter denne låten øker tempoet igjen på de to neste låtene, noe som gjør at de første seks låtene på albumet er veldig bra.
Men så sier det plutselig stopp, både intensiteten og energien i låtene virker som om de har forsvunnet. Det blir faktisk ganske kjedelig, og jeg begynner nærmest å tenke på helt andre ting. Men saksofonsoloen på sistelåten, ”I Know It Ain’t Right”, klarer å vekke en form for interessen igjen. Likevel er det litt synd at Moneybrother ikke klarer å levere et fullkomment album, for første halvdel er veldig sterk.
Mount Pleasure når ikke like langt opp som debutplaten, men likevel er her nok gode låter til å forsvare karakteren. Og dersom man er glad i svenskspråklig skrangle pop/rock a la Håkan Hellström, så vil nok også dette albumet falle i smak. Og for dem som vil ha mer, så spiller Moneybrother i Bergen, Oslo og Trondheim i midten av oktober.
7/10
Moneybrother på Myspace
Og det hele starter friskt og energisk med ”Guess Who’s Gonna Get Some Tonight” og ”Down At The R”. To låter som viser at Moneybrother har hørt sin del på Bruce Springsteen-utgivelser fra 70-tallet, og kanskje spesielt albumet Born To Run. For dette er fengende og gode pop/rock-låter, som viser Moneybrother fra sin beste side. For det er med sine up-tempo-låter at Moneybrother er mest interessant. Dessverre klarer ikke Moneybrother å holde oppe denne energien på hele albumet, men det skal jeg komme tilbake til senere. For første halvdel av albumet har fortsatt gode låter å vise til.
På låten ”It Might As Well Be Now” synger Moneybrother duett med vår egen Ane Brun. Og stemmene passer veldig godt sammen. Låten er også bra, nærmest som en Nick Cave-låt. For det er parti i låten som minner veldig mye om Cave-låten ”People Ain’t No Good”. Etter denne låten øker tempoet igjen på de to neste låtene, noe som gjør at de første seks låtene på albumet er veldig bra.
Men så sier det plutselig stopp, både intensiteten og energien i låtene virker som om de har forsvunnet. Det blir faktisk ganske kjedelig, og jeg begynner nærmest å tenke på helt andre ting. Men saksofonsoloen på sistelåten, ”I Know It Ain’t Right”, klarer å vekke en form for interessen igjen. Likevel er det litt synd at Moneybrother ikke klarer å levere et fullkomment album, for første halvdel er veldig sterk.
Mount Pleasure når ikke like langt opp som debutplaten, men likevel er her nok gode låter til å forsvare karakteren. Og dersom man er glad i svenskspråklig skrangle pop/rock a la Håkan Hellström, så vil nok også dette albumet falle i smak. Og for dem som vil ha mer, så spiller Moneybrother i Bergen, Oslo og Trondheim i midten av oktober.
7/10
Moneybrother på Myspace
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>