Stødig. Sikkert. Klassisk. Litt som boller med rosiner i. Man kan ikke alltid kreve eksperimentering når gamle, gode oppskrifter fortsatt smaker like godt. Noen ganger trenger ikke bra musikk handle om mer enn et godt stykke håndverk.

”Stay Positive” er The Hold Steady’s fjerde album på fem år. Bandet som holder til i Brooklyn slo gjennom for alvor med albumet "Boys and Girls in America" i 2006, og følger opp suksessen med et album som ubesværet tar opp arven fra legender som The Band og Bruce Springsteen.

’Our songs are sing-a-long songs’ lover The Hold Steady i første spor på albumet, ”Constructive Summer”, en pianotung låt i punkrock-tempo. Samtlige medlemmer i bandet er over 30, med en livsfilosofi som går ut på å strekke seg mot stjernene. Og å hylle gamle helter:”Raise a toast to Saint Joe Strummer / I think he might have been our only decent teacher.”

Og med det som utgangspunkt gyver Craig Finn og gjengen hans løs på resten av albumet. ”Yeah Sapphire” svever høyt mot skyene lastet med tro på mirakler, kjærlighet, rock ’n roll og, sikkert med god grunn, Aberdeen. Tittelsporet ”Stay Positive” har et refreng som selv den fulleste og mest slitne festivalgjenger kommer til å klare å synge med på, og ”Navy Sheets” har et slags keyboard-riff som like gjerne kunne hørt hjemme hos et sært, skotsk indieband. Litt av alt, med andre ord.

Fra høyt tempo til den litt mer rolige Lord, I’m Discouraged balanserer The Hold Steady hele tiden elegant på den vanskelige linja mellom gammelt og nytt. Til tider kan det virke som om det skal tippe over i å bli monotont og kjedelig, men det dukker alltid opp noe - en liten vri, et gitarriff, en finurlig tvist i sangteksten - som henter det hele inn igjen. Alt i alt spiller The Hold Steady bunnsolid rock i beste amerikanske tradisjon.


8/10


The Hold Steady spiller på Rockefeller 15. oktober.