Flaming Lips har hatt en lang og innholdsrik karriere siden oppstarten i 1983. Gruppen har hele tiden eksperimentert mye med lydbildet sitt og har også utviklet seg til et av de mest underholdende live-bandene verden har sett. Deres nye plate Embryonic er et massivt stykke arbeid med hele 18 låter. Med Flaming Lips trang til å utforske er også platen blitt et verk som går i mange retninger.

Det åpner med Convinced of the Hex som er en ganske småfunky sang. Man merker at mye i låten er jammet frem og det er også et ganske skittent lydbilde med bass og trommer som spraker godt. Det er mye lyd å ta inn men det føles befriende.

De mer rolige låtene som Evil fungerer også utmerket på platen og Wayne Coyne har den lett gjenkjennelige litt tynne stemmen som ligger fint fremme i lydbildet. Aquarius Sabotage låter friskt og man hører inspirasjon fra Miles Davis i denne frijazz-odysseen. Det åpner med en fuzz-bass som svinger skikkelig før man kommer inn i de mer rolige partiene med stemmer i bakgrunnen. Man blir trekt i alle retninger og selv om det låter litt grumsete så er det alikevel en friskhet som var savnet på At War With The Mystics.

I Can Be A Frog er også et veldig lekent innslag på platen med Karen O fra Yeah Yeah Yeahs som en herlig kontrast til Wayne Coynes vokal. Høydepunktene står i kø på denne massive samlingen av låter.

I det hele tatt er dette en veldig leken plate som eksperimenterer og selv om 18 spor ofte kan bli mye er Flaming Lips et band som på sitt beste kan greie å ro dette inn. Her klarer de å engasjere i de fleste retninger de drar i. Dette er en undeholdende reise i Flaming Lips univers og også en god oppsummering av deres lange karriere.

9/10

The Flaming Lips på MySpace