Dette er kanskje den mest destruktive, primale og råeste platen som er kommet ut i Norge for gud vet hvor lenge. Songs Of Shame høres ut som Ivar Nikolaisens siste verk. Med en flaske whiskey, en gjeng som spiller gitar og synger sammen for aller siste gang for i morgen skal de alle dø. Spørsmålet er om de kommer til himmelen eller helvete. Slike plater lages sjeldent og gir deg litt vondt i magen, men det en av de platene du kan høre på når du er forbanna, trist eller frustrert å synge med til av full hals.
Lydbildet på Songs Of Shame minner veldig mye om Black Lips på 90-tallet blandet med litt folk og blues tendenser. Minimalt med etterarbeid gir platen den deilige skittene og ærlige stemningen. Tekstene får meg til å dra paralleller til Nick Cave & The Bad Seeds legendariske The Boatman’s Call. Mange dype spørsmål om Gud, livet etter og om det spiller noen rolle om du tror på Gud eller ikke.
Det eneste som ødelegger litt for min del er "tulle" sporene Sitt Ikke Der Å Synes Synd På Deg Selv, Jeg Er Ikke Nihilist og Sinner. Syns de kunne spart seg for dem egentlig. De ødelegger flyten til platen, men de er med på å skape stemningen de vil få fram. Selv om dette egentlig er en relativt ubehagelig plate, er den å anbefale for folk som er glad i rå, umixa garagerock. Håper jeg får sett dem live i år for tror det kan bli litt av et show.
Happy Dagger på Myspace
