Akkurat når man tror at man igjen skal bli skuffet ved en ny Tom McRae-utgivelse (ja, de to siste han har gitt ut er egentlig skuffende), så viser det seg at han her med The Alphabet Of Hurricanes hyppigere og hyppigere tar turen tilbake til sine to første utgivelser, samtidig som han vellykket går nye veier med utpreget bruk av instrumenter som både banjo, mandolin og klarinett. Det gjør det hele til nærmest en killer kombinasjon, om man kan bruke det begrepet når man snakker om dempet, kjærlighetspreget singer/songwriter-melodier, der de nye musikalske ideene møter de gamle, og sammen skaper de den stemningen man har savnet siden Just Like Bloods kom ut i 2003.

Og det er litt av de nye instrumentene som møter lytteren på platens første låt, Still Love You, selv om det like fullt er umisskjennelig Tom McRae-stil over den. A Is For… er derimot en femtisekunders lang Østen-preget instrumentalmelodi som egentlig bare fungerer som en intro til den herlige Won’t Lie, som viser briten fra sin helt klart bedre side. Både gjennom sin meloditeft og sin evne til å skrive engasjerende tekster. Sistnevnte er dog ikke noe nytt når det gjelder Tom McRae, for er det noe han alltid har maktet så er det det å skrive gode tekster.

Når han i tillegg kombinerer det så vakkert som i Summer Of John Wayne og American Spirit, ja da er det egentlig bare å lene seg tilbake å nyte McRaes behagelige stemme, og drømme seg bort i hans fortellinger. Men dette er langt i fra de eneste vakre låtene man finner på The Alphabet Of Hurricanes, for nesten enda bedre er pianoballaden Out Of The Walls. Det er rett og slett hjerteskjærende og nydelig å høre Tom McRae synge ”Take me down, love. Down, love” akkompagnert av et fåtalls instrumenter og heller lar stemmen få være i sentrum. Man har hørt lignende fra han tidligere også, som i den fantastiske Mermaid Blues fra 2003-utgivelsen, og akkurat som den, så bør også Out Of The Walls høres! Gjerne om og om igjen.

Det som deretter følger er en mer bluesorientert, ”up-tempo” låt i Me & Stetson, og selv om det er langt, langt fra det man nettopp har hørt, så gjør denne og Told My Troubles To The River (en annen ”raskere” låt) platen mer interessant fordi de klarer å rive opp den dempede musikalske stemningen som er temmelig typisk Tom McRae. Likevel, det er de gangene han roer det helt ned at platen er på sitt beste, så når The Alphabet Of Hurricanes ebber ut med nærmere fem nye nydelige minutter i Fifteen Miles Downriver, så kan man enten smile av glede fordi endelig er Tom McRae tilbake slik man alltid har ønsket at han skal være, eller man kan bare la tårene trille fordi vakrere enn dette er det sjeldent man får det. Eller kanskje gjøre begge deler!





PS: Tom McRae spiller på Rockefeller 21. mars, og på Garage i Bergen dagen etter.


TomMcRae.com

Tom McRae på myspace