Helt siden jeg tilfeldigvis kom over den angstfylte Oh, Inverted World på en litt grumsete togtur på vei til Roskilde i 2003, har jeg hatt et varmt forhold til disse karene. Litt sånn som å oppdage The Smiths for første gang, de får en umiddelbar ikonstatus. James Mercer og hans hjertebarn The Shins må vel sies å være siste tiårs største indiepop-helter. Fem år har gått siden den fantastiske Wincing The Night Away, og i mellomtiden har vi møtt på en smått schizofren Mercer i sitt prosjekt sammen med Danger Mouse, Broken Bells. Samtidig har en rekke indie-kids blitt voksne, og det kan nesten høres ut som det samme har skjedd med The Shins. Sjefen sjøl har kvittet seg med sine opprinnelige bandmedlemmer, og kastet seg ut i sin egen modningsfase.

James Mercer er selve signaturen til bandet, med sin lett gjenkjennelige vokal. Han kan få hvilken som helst låt til å høres trist og oppløftende ut på samme tid. På Port of Morrow bruker han også stemmen sin på en annerledes og vakker måte, samtidig som det er umiskjennelig.
Plata åpner med den fantastiske poplåta The Rifle's Spiral, som etter et par gjennomlyttinger sitter som et skudd. Førstesingelen Simple Song bør være kjent for de fleste, en klassisk perle i kjent Shins-drakt. Deretter følger It's Only Life, som bortsett fra den kleine teksten er en riktig så nydelig låt. For A Fool er verdt refrenget alene, med nesten noe McCartney over det, og 40 Mark Strasse er moden med sin lette synthstemning. Tittellåta er også et høydepunkt. Alle med et glatt poplag på toppen.

Det som gjør at vi elsker dette bandet, er definitivt til stede hele veien og ventetiden på fem år siden forrige plate blir plutselig helt ok. Som å hilse på en gammel venn. Samtidig er det noe som mangler. Det er vekselsvis svært vakkert og gjenkjennelig, men samtidig nytt og annerledes. Kanskje er det Mercers vokal som plutselig kan gå dypere og mørkere enn før, eller de i overkant deprimerende tekstene som av og til er på grensen til noe du kan forvente fra «Hver gang vi møtes». Selv om fansen nok ikke vil legge denne i klassiker-bunken, byr Port of Morrow definitivt forstatt på mang en nytelse for øret. Fortsatt magisk og vel verdt ventetiden.







The Shins Official Site