Se for deg at musikken til Pet Shop Boys, OMD, Jan Hammer, Psychedelic Furs, Tears for Fears, Prefab Sprout, ABC og New Order havnet til sengs med M83 og Daft Punk. Ser du det for deg nå? Ok.

Resultatet av denne orgien ville nemlig blitt et barn kalt Those Days. Dette avkommet ville hatt en blanding av hårfargene, stemmene, øyenfargene og kroppsbygningen til nevnte artister.

Norske Espen Kraft, som for et par år tilbake deltok i TV2s serie The Stream, lengter tydeligvis tilbake til sin oppvekst på 80-tallet. Og la det være sagt: 80-tallet har fått et ufortjent dårlig rykte.

Greit nok, perioden fra 87-90 kunne til tider være grusom, men selv da foregikk det bra ting, spesielt innenfor House-sjangeren. Ser man på årene før det, derimot, kom det ut massevis av bra og sofistikert popmusikk. Det er overraskende hvor mange listetopper fra den tiden som var alt annet enn hjernebedøvelse.

Og det er denne perioden Espen Kraft har vendt tilbake til. Alle 80-tallsklisjeene er her. Saksofon når det skal være skikkelig følsomt, lag på lag med Korg-synth (og sånn pling-synth som bygger opp melodiene) i de instrumentale partiene, lavmælt synging på grensen til visking og en produksjon som er hentet ut fra en manual kalt ”slik lager du 80-talls-musikk.”

De siste årene har flere artister som ikke en gang var født i dette tiåret av høyt hår og skulderputer gitt ut musikk som kunne vært hentet fra midten av perioden. Men det er Espen Kraft som virkelig klarer å fange tidsånden fra denne perioden.

Når i tillegg låtene er av ypperste popkvalitet, blir dette noe som er storkos å høre på. Akkurat som Hunting High and Low og Scoundrel Days er dette alt annet enn lettbent tenåringsmusikk. Med låter som Midnight Drive, Those Days, Cole’s Revenge (pur Pet Shop boys-instrumental), Atomic Winter (dette er 80-tallet, skjønner du) og Hot Pursuit (hello, Miami Vice) har du det perfekte 80-tallsalbumet for 2017.