
Thea & The Wild
Ikaros
«Ikaros» byr på alvorlige tekster, men lekne melodier som sitter
Thea & The Wild ga ut debutalbumet "Strangers & Lovers" i 2014, hvor låtene var inspirert av vokalistens egne opplevelser. Denne gangen har Thea Glenton Raknes utvidet horisonten, og laget et album som omhandler mennesker i konflikt, enten det er i sitt eget hode eller rundt i verden. "Ikaros" er et fint bilde på nettopp menneskets kamp, vår trang til å bryte med konvensjoner og våre forsøk på finne oss selv - på godt og vondt, sier artisten selv om albumet.
"Ikaros" byr på et større og mer gjennomarbeidet lydbildet enn debutalbumet. Låtene er preget av et synth-pop-rock univers, og stemmen til Thea flyter inn i melodien på en praktfull måte. Det er mange låter som kan minne om norske Highasakite, og ikke minst - 80-talls Fleetwood Mac. Låtene er lekne, men dype og tekstene er velskrevet.
Albumet starter lekent, men allikevel alvorlig med låten "Dark Horse". Låten er kul, fengende og viser ved første låt at albumet har et stort lydbilde. Låten handler om noe de fleste kan relatere til, det å ikke klare å gi slipp på noen man er glad i. Selv om låten appellerer til noe vondt er allikevel låten leken og energifull. En sterk start som gjør at man ønsker å høre mer.
Albumet byr på mange spennende sider av seg selv, og Cato "Salsa" Thomassen og Børge Fjordheim har gjort en dyktig jobb med å produsere plata. Den er allsidig og gir Thea en stor lekenhet til låtene sine, samtidig som det er en tydelig rød tråd. Låten "Ikaros" er utrolig vakker, og intim. Kanskje en av de fineste på albumet.
"Power is a lonely place" er som et dystert eventyr, sunget i vakre toner. Låten handler om baksiden av å ha makt. At man bestemmer hvordan andre skal leve, når man selv sitter på en gullstol og aldri har sett med egne øyne hvordan verden er. Det er få artister som klarer å formidle politikk og samfunn på samme måte som Thea & The Wild gjør i denne låten. Vakkert, intimt og sterkt.
Albumet byr på mange perler, selv om ikke alle stikker seg like mye fram byr "Ikaros" på låter som sitter igjen etter gjennomlytt. Det er ingen tvil om at albumet byr på sterke, lekne, og alvorlige låter - selv om brutaliteten i tekstene stikker frem er låtene produsert på en leken og fengende måte. Vokalistens byr på seg selv på mange måter, og hun viser hvor allsidig hun er som artist.
"Ikaros" byr på et større og mer gjennomarbeidet lydbildet enn debutalbumet. Låtene er preget av et synth-pop-rock univers, og stemmen til Thea flyter inn i melodien på en praktfull måte. Det er mange låter som kan minne om norske Highasakite, og ikke minst - 80-talls Fleetwood Mac. Låtene er lekne, men dype og tekstene er velskrevet.
Albumet starter lekent, men allikevel alvorlig med låten "Dark Horse". Låten er kul, fengende og viser ved første låt at albumet har et stort lydbilde. Låten handler om noe de fleste kan relatere til, det å ikke klare å gi slipp på noen man er glad i. Selv om låten appellerer til noe vondt er allikevel låten leken og energifull. En sterk start som gjør at man ønsker å høre mer.
Albumet byr på mange spennende sider av seg selv, og Cato "Salsa" Thomassen og Børge Fjordheim har gjort en dyktig jobb med å produsere plata. Den er allsidig og gir Thea en stor lekenhet til låtene sine, samtidig som det er en tydelig rød tråd. Låten "Ikaros" er utrolig vakker, og intim. Kanskje en av de fineste på albumet.
"Power is a lonely place" er som et dystert eventyr, sunget i vakre toner. Låten handler om baksiden av å ha makt. At man bestemmer hvordan andre skal leve, når man selv sitter på en gullstol og aldri har sett med egne øyne hvordan verden er. Det er få artister som klarer å formidle politikk og samfunn på samme måte som Thea & The Wild gjør i denne låten. Vakkert, intimt og sterkt.
Albumet byr på mange perler, selv om ikke alle stikker seg like mye fram byr "Ikaros" på låter som sitter igjen etter gjennomlytt. Det er ingen tvil om at albumet byr på sterke, lekne, og alvorlige låter - selv om brutaliteten i tekstene stikker frem er låtene produsert på en leken og fengende måte. Vokalistens byr på seg selv på mange måter, og hun viser hvor allsidig hun er som artist.
FLERE ANMELDELSER
Kevin Morby - More Photographs (A Continuum)
Mye mer enn en kompanjong til fjorårets sterke album. >>
Harald Otterstad og Tor Andersen - Aunt Mary - Never Stop Your Wishful Thinking
Forbilledlig biografi om et av Norges beste 70-tallsband >>
Perry Dear and the Deerstalkers - Oh Dear! Perry Dear and the Deerstalkers in London
Bra 60-tallsretro fra norsk band >>
Honey Dijon - Black Girl Magic
Klassisk housemusik med attityd, och som får folk att stampa fötter. >>
El Caco - Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel. >>
The Tallest Man on Earth - Henry St.
Svenske Kristian Matsson, bedre kjent under artistnavnet The Tallest Man on Earth, har gått fra soloprosjekter til å spille inn sitt nyeste album med et komplett band. >>
Metallica - 72 Season
Du veit kva du får, men legendene i Metallica imponerar likevel med 72 Seasons >>