Noen band tåler alderdommen bedre enn andre, og i mine ører har Teenage Fanclub sortert i denne kategorien de siste årene. Det har vært lite tegn til krampaktige forsøk på å toppe tidligere bravader eller tilpasse seg skiftende trender. Bare en jevn strøm av svært velspilt og velskrevet Powerpop. Det hjelper kanskje at de selv på sine kommersielle, og musikalske høydepunkter på midten av 90-tallet skrev vakkert og jordnært om det dagligdagse i livets ulike faser, slik at overgangen til relativ alderdom ikke har blitt enorm.

Nothing Lasts Forever er bandets 13., og det andre etter at bassist og en tredjedels låtskriver og-vokalist Gerard Love forlot bandet da kombinasjonen av lammende flyskrekk og verdensturne ikke lot seg kombinere.

Norman Blake, gitarist og nåværende femti prosten låtskriver -og vokalist, har uttalt at sangene i hovedsak handler om de temaene han støter på i det han beskriver som sitt svært ordinære liv. Det er på igjen måte noe konseptalbum, men tilfeldighetene skulle ha det til at både han og makker Raymond McGinley har skrevet en håndfull låter om lys.



Alt er tilsynelatende tilrettelagt for nok en behagelig opplevelse, og det begynner slettes ikke verst med «Foreign Land» med et slentrende driv og en svært nynnbar melodi. Men så er det faktisk bom stopp. Brønnen er tom. Det som følger er en nesten imponerende lang rekke med forglemmelige sanger, og det som på gode dager er bandets styrker blir plutselig et ankepunkt. Jordnære tekster høres plutselig banale ut når de synges over intetsigende melodier, og den varme og behagelige vokalen blir monoton når den aldri blir forløst i et minneverdig refreng. Låtene er rett og slett for svake, og selv sedvanlige nydelige vokal- og gitarharmonier klarer ikke å løfte det endelige resultatet tilstrekkelig.

Det er ikke slik at hver enkelt låt i seg selv er skrekkelig, selv om de dukker opp de og, men totalen blir en grå masse som ikke innbyr til veldig mange gjennomlyttinger. Lystemaet som de relativt tilfeldig ga albumet virker også ganske halvkokt, utover at over snittet mange sanger som handler om, vel, lys.

Det er bare å håpe at dette er et litt uheldig arbeidsuhell og at Teenage Fanclub er tilbake på kjent nivå ved neste anledning.