“One Day You’ll Dance For Me New York City”, fullførte Dybdahls lavmælte Oktober-triologi. På ”Science” forventer man derfor noe nytt. Dybdahl skulle gjøre viser om til poplåter, kjøre opp tempoet og skape et nytt sound. På platas første spor ”Something Real”, får vi servert en up-tempo låt med elementer av frijazz. Dessverre en ganske mislykket låt, preget av at Dybdahl tvinger seg inn i en stil han ikke mestrer like godt. Det er godt mulig at Dybdahl skjønte dette selv, fordi fra spor 2 og ut er dette den Thomas Dybdahl vi kjenner fra tidligere utgivelser; lavmælt og dypfølt. Låter levert fra ett studio fullt av stearinlys, halvfulle rødvinsflasker, varme tekopper og kjærlighet.

"Never change a winning team", sier fotballtrenere, det rådet har Dybdahl heldigvis fulgt. Det eneste han har gjort på den fjerde fullengderen sin, er å spille mer på Silje Salomonsens fløyelsmyke vokal. Albumets tre flotteste låter, ”Dice”, ”U” og ”Still My Body Aches” er levert i tospann med den sjarmfulle skuespillerinnen.

"Science" er et fint album, med gode vokalprestasjoner, svevende arrangementer i et trygt og behagelig poplandskap. Akkurat like flott som That Great October Sound. Er du superfan, er dette et album for deg. Hvis ikke, kan du like gjerne sette på Oktober-triologien.

7/10