Det er en stund siden Crystal Castles begynte å svirre rundt på det store vide internettet. Forventningene til Alice Glass og Ethan Kane ble etterhvert skyhøye etter de remikset band som Bloc Party, the Klazons, Uffie og GoodBooks og kom ut med egne, demente, skitne elektrosanger som Alice Practice, som var bare en låt hvor Alice og Ethan lekte rundt med stemmeforvrengninger.

Crystal Castles selvtittulerte langspiller høres ut som om hvis kjærlighetsbarnet til HAL 9000 og en forskrudd Atari skulle flyttet til Paris, ikledd seg en lærjakke og tatt syre. Masse syre. Tenk The Knife etter en dårlig GHB-erfaring, men med sterk dansetrang og tilgang til 8-bit synthmusikk.

Crystal Castles sverger troskap til 8-bitmusikk fra gamle travere som Gameboy, Atari og Commodore 64 samtidig som de ikke lar retroposering ødelegge for låtene. Og for noen sanger. Åpningsporet Untrust Us viser hvor veien bærer med en dunkende rytme, sprakete Gameboyeffekter og Alice Glass som gauler like uforståelig som en dement japaner. Så kommer velkjente singler Alice Practice og Crimewave, hvor på sistnevnte de samarbeider med amerikanske synth-noiseniks HEALTH.

Og Crystal Castles vokser seg bare sterkere og sterkere, til det hele kulminerer med nær-orgiastisk gode Black Panther, et elektroepos som er skapt for spastisk dansing, og shoegazelignende Tell Me What to Swallow, som burde få Lionheart Brothers til å ta et langt, godt blikk i speilet og vurdere å søke jobb på ESSO. Hele veien dundrer tunge elektroriff og lyden av en Atari 5200 chip utbasunerer at Crystal Castles er 2008s nye superstjerner, og albumet Crystal Castles er platen som alle andre nå vil måles mot.

Når man kommer over noe så herlig, så oppfinnsomt, så simpelthen perfekt, strekker ikke superlativer til. Det eneste man kan si at når man har hørt alle 16 sangene, 51 minutter og 9 sekunder med herlig musikk, føler man at det hele var over altfor raskt, og setter hele platen på repeat og nyter det hele forfra igjen.

Smaken er som sagt som baken, men faller ikke Crystal Castles i smak, hadde kanskje det vært verdt å investere i et par nye ører, eller Gaute Ormåsens nyeste.

10/10

Crystal Castles MySpace