Det er over 15 år siden jeg fikk en innføring i den svenske duoen Carbon Based Lifeforms elektroniske ambient-univers. Det er også over tjue år siden debutalbumet Hydroponic Garden. Etterfølgerne World of Sleepers og Interloper har også ligget høyt på min spilleliste, og sporet Somwhere in Russia fra den svært ambiente platen Twentythree, som kom for tolv år siden (yikes!) er et av de mest spilte sporene noensinne på mine spillelister.

For to år siden kom den svært minimalistiske og dronete Stochastic, som tok dem tilbake til stilen som de hadde på sistnevnte album. Dette til stor forskjell fra forløperen Derelicts, som hadde mer rytmer og melodi.

Nå er albumet Seeker her og det fungerer nesten som en oppfølger til Derelicts. Jeg hører også mye av stilen de hadde på det de gjorde i årene 2006 – 2010. Ikke minst på tittelsporet, som åpner albumet. Her kommer er de elektroniske beatsene i full gang allerede fra start.

Tempoet endres på den todelte Bloom som gir klare vibber til sci-fi-film, noe som passer bra med temaet vi finner på det Moebius-inspirerte omslaget. Dessverre blir dette litt generisk, og det minner litt for mye om den type musikk du kan kjøpe billig på nett for å legge på videoen eller dokumentaren din. Da fungerer del to bedre, som ligger mer i dronete landskap igjen.

Slik veksler albumet mellom det svært lavmælte, til det litt mindre lavmælte. Høydepunktet for meg er Nukleator. Dette er klassisk CBL og den repeterende sequencede synth-linjen som bygger opp låten, over rytmene, minner meg om noe Eric Malmberg kunne gjort. Denne er et glimrende eksempel på det CBL er eksperter på, å bygge seg oppover og oppover til en herlig dempet slutt. Det samme gjør de på vidunderlige Sync2n.

Et annet CBL-varemerke er at de går fra et helt neddempet ambient landskap, for så å gå til kraftigere rytmer, slik som på Departed Gone. Begge når store høyder med ulike lydbilder som er med på å skape variasjon.

Og akkurat idet siste låten, …and On toner inn, og jeg har tenkt at selv om dette er fint, så har vi jo hørt alt dette fra CBL før, så overrasker de ved å hive inn litt drum’n’bass i det typiske CBL-landskapet. Den klassiske kvinnelige ordløse 90-tallsvokalen med «yaya» kommer også, og det er som om vi tar et nostalgisk blikk tilbake til tiden hvor Chill Out etter festen var et begrep.

Selv om CBL ikke akkurat er festmusikk, så er de populære på festivaler. De er perfekt avslapningsmusikk for når du vil slappe av etter festingen og dansingen. Albumet Derelicts kom helt opp på 12. plass på Billboards Dance/Electronic og de har også gjort det bra på britiske lister for uavhengige artister.

Om de er et nytt bekjentskap for deg anbefaler jeg å ta en lytt. Du kan takke meg senere.