Søker du stemning og ekte magifølelse i ellers dystre januardager, kan dette være albumet for deg, ikke for at det vil få deg ut fra depesjonen, men kanskje det vil hjelpe deg å komme i gjennom den via en vei du kanskje ikke trodde eksisterte. En drømmende reise.

Etter lang ventetid og er endelig debutalbumet klart, Bellman har de siste årene spilt konserter uten å ha noe album å vise til, men nå er denne tiden over. Og flere av disse gamle låtene har fått plass på albumet som består av 10 vellagde låter, og selv om kvaliteten på sporene er noe varierende, sitter de fleste igjen som positive låter som man ønsker å høre om igjen og gå dypere inn i. Akkurat dette er noe som kan bety en del for lytteropplevelsen, nettopp det å prøve å lytte til musikken.

Musikken på Mainly Mute er hovedsaklig popmusikk, men med noe elementer av både ambient og post-rock, og man kan høre at band som Sigur Rós og mer hardbarka post-rock band har vært inspirasjonskilder. Kombinasjonen av pop og det mer drømmende lydbilde fungerer nesten, men ikke helt. Siden musikken har rot i pop, blir det vanskelig å få det helt til i de mer atmosfæriske delene av musikken, noe som kanskje kunne løftet hele albumet til et nytt nivå dersom det hadde «tatt av» litt mer. Men musikken er full av stemning og magi. Og det skal stemmen til Bellman, eller Arne-Johan Rauan som han egentlig heter, ha mye av æren for. Den er helt særegen, veldig lys og avslappende og behagelig å høre på.

De fleste låtene på albumet har noe særegent og spesielt ved seg som får lytteren til å forsvinne litt ut av virkeligheten og i i Bellmans drømmeland, men det finnes også låter som ikke gir lytteren like mye, og som kan fremstå som noe kjedelige. Men alt i alt er Mainly Mute et veldig godt album, som mange burde få øynene opp for. Bellman har nok en lysende framtid innen norsk musikk.

8/10



Bellman på Myspace