Det virker som om alle driver med soloprosjekter for tiden, og The Strokes frontmannen Julian Casablancas er intet unntak. Phrazes For The Young har det gått rykter om over lengre tid og spørsmålet har vært om den ble og komme før The Strokes nye plate eller ikke. For å si det sånn, la oss håpe at The Strokes ikke går samme veien som herr Casablancas har valgt på sin plate.

Phrazes For The Young er new wave marerittet til en hver fan som elsket Is This It med disco beats på toppen. Synthen overdøver det meste og det er rett og slett ikke godt å si om all musikken er elektronisk eller om han faktisk har et band i ryggen.

Talentet til Julian Casablancas har tålt absurde mengder med alkohol, og overlever også den tidvis brutale synth sounden. Han har vært så heldig og blitt tildelt en stemme så unik at ingen greier (med suksess) å etterligne han og det finnes ingen å sammenligne han med fra tidligere tider. Stemmen hans er jo en av de tingene som gjorde sounden til The Strokes unik og for et instrument det faktisk er. Det er få vokalister i verden som har en så appellerende og allsidig stemme, og Casablancas vet nøyaktig hvordan han skal bruke den.

11th Dimension har allerede hatt sin rundgang på nettet de siste månedene, og etter å ha kommer over sjokket ved å høre Julian synge en låt med en så enorm disco feel over seg, har den begynt å vokse. Den er fengende, smart oppbygd og plates mest dansbare låt. Left & Right In The Dark er platen ubestridte høydepunkt. Låten er en ordentlig new wave perle hvor den moderne twisten Casablancas prøver å få til igjennom hele platen funker med over middels bra. Det rykker i dansefoten og på refrenget får man veldig lyst til å synge med av full hals.

Med sine åtte låter på rundt fem minutter hver er platen i grunn lang nok, men alt virker så sporadisk. Du har låter som helt klart har som mål å få deg til å danse og så rett etterpå låter som er trege og kjedelige. Spesielt Ludlow St. og Glass er et eneste stort gjesp.

Problemet til Phrazes For The Young er bruksområdet til musikken. Den er ikke dansbar nok til å være på fest inntil remixene begynner å dukke opp og hvor skal man da finne plass til den? Ubrukelig er et slemt ord, men må nesten bare bruke det om denne platen. Ikke er den revolusjonerende utover at mannen bak indie sjangerens steg inn i mainstream verden står bak den og ikke bra nok til at den vil bli husket.

Jeg vil ikke si at jeg hater Phrazes For The Young, jeg forstår den bare ikke. Den vokser enda på meg for hver gjennomlytting, men for å være ærlig blir denne neppe å bli spilt mye i framtiden. Nei, la oss heller krysse fingrene og vente på den nye platen til The Strokes som spås å dukke opp i løpet av 2010. Jeg håper i det minste at Thin Lizzy møter A-Ha referansen var en dårlig spøk fra Casablancas, men etter denne platen er jeg veldig usikker.

4/10


Julian Casablancas på Myspace