Ventetiden er over og Steeple innfrir så til de grader. Engelskmennene leverer hard rock drysset med progressive innslag, fete gitarriff, harmoniske vokaler og varierende partier som gir låtene de momentene som er nødvendige for å beholde og øke interessen utover albumet. Det er mer ryddig enn forgjengeren og bandets evne til å forføre med overraskende vendinger og lange, drømmende instrumentale seksjoner, er mesterlig.
Uttrykt i et moderne lydbilde, makter Wolf People å trekke paralleller til heavy-psykedelia på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Her er elementer fra britiske storheter som Jethro Tull og Deep Purple, men også The Smoke, og amerikanske The Fuse! og Mister Beeler, men også 13th Floor Elevators.
Spennet er med andre ord vidt, men det er likevel ingen retroinnpakning Wolf People bretter ut på sitt debutalbum. Bandet følger sine egne instinkter og utfordrer lytteren gjennom samtlige låter. På den måten har de like mye til felles med band som Black Mountain, The Black Angels og Endless Boogie som sine eldre inspirasjonskilder. Gi deg selv tid til å fordype deg i Steeple fra åpningen Silbury Sands til de to avslutningsdelene i Banks Of Sweet Dundee. Det blir garantert en berikende opplevelse.
Albumet kom sent, men står definitivt som et av årets beste. En debut med klassiker-potensial!
Hør Wolf People på MySpace
