Å gjøre inntrykk på folk i singer/songwriter-nivået er vanskelig. Hvis Sigurd Julius er en mer tradisjonell visesanger, er Christoffer Øien den mer “røffe” og tungsinte, med en rusten røykestemme som taler små fortellinger om gjenkjennelige hverdagssituasjoner. Øien mestrer sjangeren usendvanlig bra; lite sutring, kjedelig gitarspill eller svevende mellompartier. Uten å begi meg ut på en høylitterær tolkning av tekstene hans, gir de meg derimot et inntrykk av ærlighet og rèelle hendelser. Albumcoveret, som viser artisten selv i adams drakt, styrker ytterligere dette inntrykket av nakenhet som jeg beskriver.
Klangspill, koring, munnspill, jazztrommer og strykeinstrumenter er noe av lydmangfoldet som gir låtene til Øien sitt særpreg og skiller ham fra det tradisjonelle. Men de tar aldri fokuset vekk fra hovedelementet og sentrum i sitt musikalske prosjekt; hans intelligente gitarspill og mørkrøstede vokal, som blir løftet til nye høyder av bandmedlemmene hans. Selv hevder han at han han kun ser bakover i musikken, ikke fremover, og peker på Elvis, Ray Charles og Johnny Cash som inspirasjoner og erklærer seg selv som en konservativ musikktradisjonalist. Hva enn dette betyr; forteller det meg at dette er en mann som ønsker å ta ett oppgjør med dagens populærmusikk og således ta avstand fra den.
Låtene er over gjennomsnittet lange - albumets desidert sterkeste låt, Dear Sandman, bikker 6 minutter. En vannvittig bra produsert låt som går opp og ned i både tempo og stemning, og byr på de fleste av de tidligere nevnte lydelementene som gir den og resten av albumet et jazz- og bluespreg. Andre sterke låter å trekke frem er den mystiske åpningsmelodien The Wizard, som følges av den totalt forskjellige Secret Art og Lifelongs rytmiske og jazzete trommedriv. Sunshine Man, Colour TV, det er mye å ta av! Videre byr albumet på mye lignende melodiske og fengende poplåter, men samtidig gir alt dette en følelse av en artist som forsøker å løsrive seg den musikalske tvangstrøyen som kollegaene hans ofte tar på seg.
Det eneste som mangler er èn låt, jeg vet bare ikke hvilken eller hvordan den skal låte – en travhest som bærer albumet til et høyere nivå.
Albumet er ute på Wimp og Spotify.
