Paul McCartney har vært mye i søkelyset i det siste. Han har vært med på Carpool Karaoke, han har spilt overraskelseskonsert i sin hjemby Liverpool og han har blitt intervjuet av Jarvis Cocker på LIPA (The Liverpool Institute For Performing Arts).

Nå er den nye platen hans ute. Den heter Egypt Station, og Paul har mye på hjertet musikalsk sett, for den nye plata består av hele 16 låter. Etter at vi har tøffet ut fra stasjonen i Opening Station fortsetter han i fin stil med et par-tre fine låter. Come On To Me er en fin og spretten up-tempo-låt, Happy With You er en lett tilbakeskuende sak hvor McCartney reflekterer over at han har blitt eldre og har forandret seg. Kjærligheten er uansett det viktigste: «I used to get stoned/I liked to get wasted/But these days I don‘t/'Cause I'm happy with you».

Så blir Paul muligens litt grov i låten som ble sluppet som singel, Fuh You. Fengende nok, men ingen låt som kommer til å feste seg til hjernebarken. Låten vil heller ikke stå igjen som noe i nærheten av det beste mannen har gjort.



Etter denne kommer det flere låter som ikke etterlater noe stort inntrykk. Låter som Confidante og People Want Peace er greit håndverk, men ikke så mye mer. Back In Brazil skiller seg litt ut med fine latinske rytmer og historien om den unge damen som prøver å finne kjærligheten og lykken i en høy, mørk mann. «Back in Brazil/She meets a man/He's tall and handsome/And he fits in with her plan».

Det er noen brukbare låter på platen, og det skulle jo ellers bare mangle, det er tross alt Paul McCartney vi snakker om, en av de største stjernene på pop-himmelen. Nettopp derfor er det muligens litt urettferdig å skulle sammenligne alt han gjør med det han gjorde i The Beatles, men jeg tror de fleste gjør det uansett. Sett i denne sammenhengen blir dessverre Egypt Station en parentes i McCartneys musikalske testamente. Dette kunne blitt en helt ok EP, for McCartney greier ikke å holde interessen oppe i 16 låter. Du er uansett tilgitt, Paul. Stort mer enn det du har gitt oss av god musikk gjennom over 50 år, kan ingen i rimelighetens navn forlange.


Hjemmesiden til Paul McCartney