To år etter de slapp det selvtitulerte debutalbumet sitt, er Hajk klar med sitt andre album nå fredag 8. februar. Bandet har selv produsert Drama, som er en blanding av analoge og digitale lyder, tidvis programmerte akkompagnement på den ene siden og live-innspilt band på den andre. Det er en stund siden innspillingen av albumet startet, og det er store forventninger til albumet nå i forkant. Det blir sagt at Drama er en plate som skal få deg til å både føle og danse.

Første låt ut er Keep Telling Myself, som ble sluppet som singel i fjor. Låta har behagelige rytmer, og en nydelig tekst som kler vokalen til Preben Sælid Andersen.

«You deserve everything you’ve ever wanted / Trying to find the words / but I can’t reach a single thought »



Vi får servert låter som Dancing Like This, som for øvrig var første singel fra albumet, der tittelen legger opp til at vi skal få lyst til å danse. Det gjør jeg også. Det er en behagelig poplåt, med en tydelig vokal av Sigrid Aase.

Sorry minner meg faktisk litt om noen av låtene til The Smashing Pumpkins på Mellon Collie and the Infinite Sadness. Det er en melankolsk, vakker liten perle på to minutter.

« Sorry / Didn’t mean to make you cry / Guess this is goodbye»

Videre har vi Breathe, tredje singel som er sluppet fra albumet, som har fengende rytmer som gjør at jeg vil danse til den. De dype basstonene som ligger som hjerteslag i bunnen av låta blir en fin kontrast til den lyse, klare vokalen til Aase.



Siste låt ut på Drama er den nydelige kjærlighetslåta Snow Ball. Jeg føler vi får presentert en liten historie i denne låta, og det er en låt som får iallfall meg til å virkelig føle. Dette er nok min favoritt fra Drama, og jeg endte med å sette låta på repeat. Vokalen får være i fokus, og akkompagnementet til låta er utrolig flott. Dette er rett og slett vakkert.

«I’m about to lose control / I’m about to throw my arms around her / I’m about to tell her exactly what I feel»

Om albumtittelen Drama, sier bandet selv at for dem «handler det også om at vi lengter etter mer medmenneskelighet og naiv kjærlighet i en verden hvor det noen ganger virker som om dette er en mangelvare».

Jeg er blant de som falt helt for debutplata, Hajk, og stadig vekk hører på den. Drama skuffer ikke, og vil få en velfortjent plass i platesamlinga. Likevel synes ikke jeg den klarer å holde seg på helt samme nivå som forrige album. Hajk holder det de lover. Det er et album som får meg til å både føle og danse. Albumet har mange fine låter, og det er behagelig å høre på. Likevel tror jeg de har mer å gå på, så albumet når ikke helt opp i toppen. Hajk klarer uansett å gi oss litt av denne medmenneskeligheten og kjærligheten de selv savner.

Dersom du har lyst å danse med Hajk, skal de ut på en liten turné nå i februar og mars, så det finnes noen muligheter til å få se dem live.


Hajk hjemmeside