Pom Poko
Birthday
Artig, eksperimentell og sprikende debut
Bandet Pom Poko er fra Trondheim. Medlemmene møttes da de var studenter på musikkonservatoriet der. De har fått gode kritikker for sitt debutalbum Birthday hos storheter som NME og The Line of Best Fit. Bandet turnerte Europa i 2018 der de bl.a. spilte på anerkjente festivaler som Live at Leeds og Iceland Airwaves.
Ragnhild Fangel Jamtveit (vokal), Martin Miguel Almagro Tonne (gitar), Ola Djupvik (trommer) og Jonas Krøvel (bass), har nyss signert kontrakt med plateselskapet Bella Union som også har artister som Beach House, Ezra Furman, Spiritualized og Father John Misty under sine vinger. Pom Poko er by:Larm-aktuelle om ikke lenge. Etter by:Larm er det klart for ny konsertrunde. Først i Norge, så i Europa.
Nå er de altså ute med debutalbumet. Det man først av alt kan bemerke, er at disse folkene er seriøst gode musikere, det er ikke vanskelig å høre at de er skolerte. Det er utrolig mange spennende instrumentalparti på plata, og vokalist Ragnhild Fangel Jamtveit har en fin og særpreget stemme som spenner over et vidt spekter.
Musikken har blitt betegna som inspirert av jazz, afro-pop, og band som bl.a. Deerhof. Gitaristen høres noen ganger ut som en lett speeda Robert Fripp, bassisten gjør en stødig jobb og trommisen spiller som om det gjaldt livet, enten det er skarptromme, basstromme eller kubjelle han slår på. I det hele tatt er det mye energi i bandet, og en av låtene heter faktisk Crazy Energy Night. Energien og måten de spiller på kan minne litt om Talking Heads sånn ca. rundt Remain In Light. Samtidig har de sitt helt eget sound, og det er muligens det særpregede soundet som gjør at de har slått så bra an utenfor landegrensene.
Når det er sagt, så er det ikke alle låtene på albumet jeg helt får taket på. Jeg syns det noen ganger blir vel heseblesende. Andre ganger tar det eksperimentelle overhånd slik at låten «forsvinner» litt, og man sitter igjen og skjønner ikke helt hva som var den overordnede ideen. For å si det litt enkelt, så er det ikke alle av de tolv låtene som sitter godt nok.
Dette er uansett en spennende start på album-karrieren til Pom Poko, og vi i Musikknyheter lover å følge med i fortsettelsen. Det skylder vi dette særpregete og artige orkesteret.
Hjemmesiden til Pom Poko
Ragnhild Fangel Jamtveit (vokal), Martin Miguel Almagro Tonne (gitar), Ola Djupvik (trommer) og Jonas Krøvel (bass), har nyss signert kontrakt med plateselskapet Bella Union som også har artister som Beach House, Ezra Furman, Spiritualized og Father John Misty under sine vinger. Pom Poko er by:Larm-aktuelle om ikke lenge. Etter by:Larm er det klart for ny konsertrunde. Først i Norge, så i Europa.
Nå er de altså ute med debutalbumet. Det man først av alt kan bemerke, er at disse folkene er seriøst gode musikere, det er ikke vanskelig å høre at de er skolerte. Det er utrolig mange spennende instrumentalparti på plata, og vokalist Ragnhild Fangel Jamtveit har en fin og særpreget stemme som spenner over et vidt spekter.
Musikken har blitt betegna som inspirert av jazz, afro-pop, og band som bl.a. Deerhof. Gitaristen høres noen ganger ut som en lett speeda Robert Fripp, bassisten gjør en stødig jobb og trommisen spiller som om det gjaldt livet, enten det er skarptromme, basstromme eller kubjelle han slår på. I det hele tatt er det mye energi i bandet, og en av låtene heter faktisk Crazy Energy Night. Energien og måten de spiller på kan minne litt om Talking Heads sånn ca. rundt Remain In Light. Samtidig har de sitt helt eget sound, og det er muligens det særpregede soundet som gjør at de har slått så bra an utenfor landegrensene.
Når det er sagt, så er det ikke alle låtene på albumet jeg helt får taket på. Jeg syns det noen ganger blir vel heseblesende. Andre ganger tar det eksperimentelle overhånd slik at låten «forsvinner» litt, og man sitter igjen og skjønner ikke helt hva som var den overordnede ideen. For å si det litt enkelt, så er det ikke alle av de tolv låtene som sitter godt nok.
Dette er uansett en spennende start på album-karrieren til Pom Poko, og vi i Musikknyheter lover å følge med i fortsettelsen. Det skylder vi dette særpregete og artige orkesteret.
Hjemmesiden til Pom Poko
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>