Marte Wulff - Handler i selvforsvar
Skuffende tredjeplate.
Marte Wulff debuterte i 2006 og vi fulgte forventningsfullt med jenta som leverte hitlåter som Lady og Carousel (of love). Nå har hun sluppet sitt tredje album Handler i selvforsvar der hun velger å synge på norsk. Marte Wulff forklarer det med at hun «muligens har litt sentimental hjemlengsel, samt en evinnelig trang til hele tiden å skulle gjøre ting litt vanskeligere for seg selv». Og ja, hun har gjort det litt vanskelig for seg selv.
Musikalsk har hun forlatt det mørke og sørgmodige, og beveget seg over i lystigere toner. Det er pop med innslag av norske folketoner, jazz og viser innlemmet i grasiøse arrangementer. Arrangementene imponerer ved første lytt, men i lengden blir det kjedelig og høres hakkete ut, særlig også med underbyggende hakkete tekster. Må ha er leken og forførerisk, selv om den ikke gir meg følelsen jeg fikk i 2006 med Lady. Førstesingelen Versus er flytende, enkel og søt og er en av de mest alrighte låtene på plata. På sistelåta Om uheldige omstendigheter beviser Marte Wulff at hennes musikalitet best vises uten overdådige arrangementer, men bare med en akustisk gitar og noe orgel.
Dette er et pop-album der ikke én låt setter seg på hjernen, og alle låtene glir noe inn i hverandre. Jeg vil gi Marte Wulff all ære for å tørre å synge på norsk, ha ærlige tekster og ha et album der man kan høre at studiotiden har vært gøy. Det er en modig tredjeplate, men dessverre er resultatet middelmådig. Derimot håper jeg vi får høre Marte Wulff igjen, slik som vi hørte henne på debuten Jacket fra 2006.
Marte Wulff på Myspace
Musikalsk har hun forlatt det mørke og sørgmodige, og beveget seg over i lystigere toner. Det er pop med innslag av norske folketoner, jazz og viser innlemmet i grasiøse arrangementer. Arrangementene imponerer ved første lytt, men i lengden blir det kjedelig og høres hakkete ut, særlig også med underbyggende hakkete tekster. Må ha er leken og forførerisk, selv om den ikke gir meg følelsen jeg fikk i 2006 med Lady. Førstesingelen Versus er flytende, enkel og søt og er en av de mest alrighte låtene på plata. På sistelåta Om uheldige omstendigheter beviser Marte Wulff at hennes musikalitet best vises uten overdådige arrangementer, men bare med en akustisk gitar og noe orgel.
Dette er et pop-album der ikke én låt setter seg på hjernen, og alle låtene glir noe inn i hverandre. Jeg vil gi Marte Wulff all ære for å tørre å synge på norsk, ha ærlige tekster og ha et album der man kan høre at studiotiden har vært gøy. Det er en modig tredjeplate, men dessverre er resultatet middelmådig. Derimot håper jeg vi får høre Marte Wulff igjen, slik som vi hørte henne på debuten Jacket fra 2006.
Marte Wulff på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>