Det starter med Chinatown som lukter av sommer og sol med en lett og fengende rytme før Daniel Bejars myke vokal setter inn og lydbildet fylles av små detaljer. En fin kvinnelig backingvokal kommer inn underveis og utfyller låten. En absolutt godkjent start på skiven.
Den over åtte minutter lange Suicide Demo For Kara Walker er dvelende og stemningsfull med blåsere som leker seg over den streite rytmen, mens den mer fengende Kaputt utmerker seg med bra driv. Kanskje høydepunktet på en utrolig jevn skive, med en eim av 80-tallets voksenpop.
Song For America er mer funky, som en danselåt som ikke er ment å danse til, med en fet basslinje i bunn og Northern Soul-inspirasjonen som lurer i bakgrunnen. Det er mye bra synth her og det slår meg hvor velprodusert Kaputt er.
Det episke avslutningsporet på elleve minutter, Bay of Pigs, starter rolig og mykt før synthene bygger opp mot en dansbar finale på denne softe og ganske voksne platen fra Daniel Bejars Destroyer.
Daniel Bejars stemme kler de softe og pene arrangementene som ligger rundt. Nå som "yachtrock" er litt "in" i tiden igjen så er dette en finfin skive å hive på i bakgrunnen når du skal forføre en kvinne i sommer. Låtene glir fint inn i hverandre og passer godt til reker og champagne. Så blir det spennende å se hvordan Destroyer greier å overføre det fantastiske lydbildet til scene i sommer. Han spiller både på Øyafestivalen og Roskilde i løpet av sommermånedene.
