Lukestar - Taiga
Hjertevarm og harmonisk indierock
Lake Toba banet i 2008 Lukestar ut av undergrunnen. Med gode kritikker, masse turnering og en Spellemannspris kan man si det var et godt år for bandet. Etter en liten stilleperiode er indiebandet fra Oslo tilbake i søkelyset, nå med enda mer oppmerksomhet og forventinger enn sist.
Mye av det ungdommelige drivet, og de energiske riffene er nå borte fra lydbildet, og har blitt byttet ut med harmoniske melodier. Vokalisten Truls står nå i sentrum med sin vanvittige falsettstemme, og Lukestar lager om mulig enda bedre låter enn før. Nå er lydbildet fyldigere, inneholder herlige linjer av gitarer og synth, og ikke minst, mange gode melodier. Man finner generelt sett mer dybde og variasjon, og det er åpenbart at Taiga er et produkt bygget opp over tid.
Det virker som Lukestar fant sitt musikalske uttrykk for 3 år siden, og har nå finpusset det, og spisset det ytterligere. Resultatet er en blankpolert lytteropplevelse som trekker deg inn, og man får både umiddelbare hits og låter som vokser på en. Den nedstrippede singelen ”Flying Canoes” oppsumerer egentlig mye av Lukestar anno 2011, der harmoni og gode melodier står i sentrum. For øvrig en stemningssettende låt som gir frysninger fra første sekund. Uten tvil den sterkeste låta gruppa har laget til dags dato.
Lekende gitarer og englestemmen til Truls åpner skiva med ”Great Bear”. I det låta bygger seg opp, er det merkbart at produksjonen er enorm. Trommer og bass fyller inn de lysere tonene, og stemmen til Truls ligger som en følsom dirigent på toppen. Den herlige ”Miracles On An Angry Line” følger pent opp.
Jørgen Larsen og Marius Ergo har også åpenbart påvirket Lukestar til et mer generelt kreativt lydbilde. Det litt mer monotone powerpop/hardcore tonene fra Alpine Unit merker man lite til. Sanger som ”Taiga” og ”Saint Toby” inneholder et bredt spekter av musikalske elemnter, og det minner nesten om de afrikanske rytmene til Vampire Weekend.
At den rufsete rockesounden Lukestar ble kjent for er omtrent helt fraværende ikke likevel ikke bare bra, og det blir kanskje litt for glattpolert. Det kunne vært litt mer ”rock” for å skape litt variasjon mellom alle de myke øyeblikkene. Noen anymome låter som ”Movement With Action” og ”Mistakers” klarer ikke helt å bringe noe spesielt til bordet, og plata kunne kanskje vært kuttet til 8 spor?
Lukestar leverer fortsatt en god plate som følger opp suksessen Lake Toba med glans. Landets hyggeligste indiegutter beviser at de klarer å lage nyskapende og spennende indie rock. Det er melodiøst, vakker, harmonisk, og 2011 blir nok enda et gullår for Truls & co.
Hør hele albumet her:
Les nylig intervju gjort av Musikknyheter.no her
Hør hele albumet på Wimp
Lukestar sin hjemmeside
Mye av det ungdommelige drivet, og de energiske riffene er nå borte fra lydbildet, og har blitt byttet ut med harmoniske melodier. Vokalisten Truls står nå i sentrum med sin vanvittige falsettstemme, og Lukestar lager om mulig enda bedre låter enn før. Nå er lydbildet fyldigere, inneholder herlige linjer av gitarer og synth, og ikke minst, mange gode melodier. Man finner generelt sett mer dybde og variasjon, og det er åpenbart at Taiga er et produkt bygget opp over tid.
Det virker som Lukestar fant sitt musikalske uttrykk for 3 år siden, og har nå finpusset det, og spisset det ytterligere. Resultatet er en blankpolert lytteropplevelse som trekker deg inn, og man får både umiddelbare hits og låter som vokser på en. Den nedstrippede singelen ”Flying Canoes” oppsumerer egentlig mye av Lukestar anno 2011, der harmoni og gode melodier står i sentrum. For øvrig en stemningssettende låt som gir frysninger fra første sekund. Uten tvil den sterkeste låta gruppa har laget til dags dato.
Lekende gitarer og englestemmen til Truls åpner skiva med ”Great Bear”. I det låta bygger seg opp, er det merkbart at produksjonen er enorm. Trommer og bass fyller inn de lysere tonene, og stemmen til Truls ligger som en følsom dirigent på toppen. Den herlige ”Miracles On An Angry Line” følger pent opp.
Jørgen Larsen og Marius Ergo har også åpenbart påvirket Lukestar til et mer generelt kreativt lydbilde. Det litt mer monotone powerpop/hardcore tonene fra Alpine Unit merker man lite til. Sanger som ”Taiga” og ”Saint Toby” inneholder et bredt spekter av musikalske elemnter, og det minner nesten om de afrikanske rytmene til Vampire Weekend.
At den rufsete rockesounden Lukestar ble kjent for er omtrent helt fraværende ikke likevel ikke bare bra, og det blir kanskje litt for glattpolert. Det kunne vært litt mer ”rock” for å skape litt variasjon mellom alle de myke øyeblikkene. Noen anymome låter som ”Movement With Action” og ”Mistakers” klarer ikke helt å bringe noe spesielt til bordet, og plata kunne kanskje vært kuttet til 8 spor?
Lukestar leverer fortsatt en god plate som følger opp suksessen Lake Toba med glans. Landets hyggeligste indiegutter beviser at de klarer å lage nyskapende og spennende indie rock. Det er melodiøst, vakker, harmonisk, og 2011 blir nok enda et gullår for Truls & co.
Hør hele albumet her:
Les nylig intervju gjort av Musikknyheter.no her
Hør hele albumet på Wimp
Lukestar sin hjemmeside
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>