Den selvtitulerte debutskiva sparkes i gang med solide Midight Stroll og Like A Bull In A China Store. Deretter følger Dark Night, hvor Goonfight utradisjonelt har eksperimentert med fiolin (!).
De sparker godt fra seg, men likevel blir det litt vel soft, og ender opp som en mellomting mellom Lukestar og Snöras. Jeg savner litt mer trøkk, og de har verken den myke, sarte eller den hardtslående sounden som trengs for å nå helt opp til disse.
For all del, skiva har sine høydepunkter, som Termites. Det aller største er nest siste spor, When The Night Calls, er en skikkelig dansbar og direkte låt som inneholder det trøkket jeg har etterlyst.
De korte låtene gir deg raske slag i fjeset, men dessverre slår ikke Goonfight hardt nok. Skiva er uansett årets kanskje beste norske punkskive, og absolutt verdt å sjekke ut.
Hør albumet i Spotify
