Livstid - Livstid
Brutal d-beat punk
Livstid er et av de ferskeste norske punkbandene som er ute med album. Sjøl om de ble danna for godt og vel fem år siden, og at de har gitt ut et par split 7”, kom debutalbumet først ut nå i oktober. Livstid kjører en litt anna greie enn mange av de mer profilerte banda i den norske scena. Mindre rølpe-Blitz, mindre åttitalls-romantikk.
Den sjøltitulerte fullengderen klokker inn på helt korrekte 28 minutter fordelt på 14 låter. Den observante matematiker vil da lett kunne trekke den konklusjonen at her varer låtene i cirka to minutter. Med det trøkket og det tempoet som ligger i disse låtene er det lenge nok. Plata er miksa og mastra av Dag Erik ”Dagger” Nygaard, som også har jobbet med band som Blood Command og Death Is Not Glamorous. Sjøl om dette er myyye hardere kan man høre små elementer av mer melodiøs punk i denne blandinga.
Livstid serverer en blanding av d-beat, hardcore, grindcore crustpunk og death metal. På hiten Du e feig kan de høres litt ut som Purified In Blood, mens både stemmebruken til vokalist Kristian og noe av meloditeften, ja for den er der, kan minne om Kvelertak, men så mye mer kompromissløst. Skal man drive med denne namedroppinga er Discharge uansett det mest naturlige navnet å nevne, selve gudfedrene av d-beat.
Det Bergen-baserte Ålesund-bandet har med Livstid servert en hissig, politisk kule av en plate. Sjøl om tekstene er vanskelige å tyde, og jeg ikke har noe teksthefte for hånden, da plata ble borte i posten (takk, WiMP, sjøl om førstelåta mangler...), er det ut fra titlene og det lille man kan tyde av tekst ganske klart at dette i god, gammel punk-ånd handler om kritikk til makta og tilværelsen. Med låter som Veien nedover, Ei jævla tragedie og Krigshisser er det ganske enkelt å tolke det dithen. Et plateomslag med bilder både av skjellettskaller, norske flagg og John Fredriksen gir også brukbare indisier på at dette slår. I alle retninger. Kudos til Prins Preben for coverkunsten i hvert fall, som jeg gleder meg til å se i fullformat.
Livstid er en bra plate. Men når den så til de grader går på høyoktan faller man iblant litt av i svingene. Med tre-fire låter mindre ville det vært en helt perfekt dose d-beat punk. Men Livstid har definitivt gitt ut en svært interessant sak, og er en kjærkommen tilvekst i norsk punk-flora. Og nok en gang har Fysisk Format gitt ut noe av den beste musikken her til lands. Skal det ingen ende ta?
Livstid på Myspace
Den sjøltitulerte fullengderen klokker inn på helt korrekte 28 minutter fordelt på 14 låter. Den observante matematiker vil da lett kunne trekke den konklusjonen at her varer låtene i cirka to minutter. Med det trøkket og det tempoet som ligger i disse låtene er det lenge nok. Plata er miksa og mastra av Dag Erik ”Dagger” Nygaard, som også har jobbet med band som Blood Command og Death Is Not Glamorous. Sjøl om dette er myyye hardere kan man høre små elementer av mer melodiøs punk i denne blandinga.
Livstid serverer en blanding av d-beat, hardcore, grindcore crustpunk og death metal. På hiten Du e feig kan de høres litt ut som Purified In Blood, mens både stemmebruken til vokalist Kristian og noe av meloditeften, ja for den er der, kan minne om Kvelertak, men så mye mer kompromissløst. Skal man drive med denne namedroppinga er Discharge uansett det mest naturlige navnet å nevne, selve gudfedrene av d-beat.
Det Bergen-baserte Ålesund-bandet har med Livstid servert en hissig, politisk kule av en plate. Sjøl om tekstene er vanskelige å tyde, og jeg ikke har noe teksthefte for hånden, da plata ble borte i posten (takk, WiMP, sjøl om førstelåta mangler...), er det ut fra titlene og det lille man kan tyde av tekst ganske klart at dette i god, gammel punk-ånd handler om kritikk til makta og tilværelsen. Med låter som Veien nedover, Ei jævla tragedie og Krigshisser er det ganske enkelt å tolke det dithen. Et plateomslag med bilder både av skjellettskaller, norske flagg og John Fredriksen gir også brukbare indisier på at dette slår. I alle retninger. Kudos til Prins Preben for coverkunsten i hvert fall, som jeg gleder meg til å se i fullformat.
Livstid er en bra plate. Men når den så til de grader går på høyoktan faller man iblant litt av i svingene. Med tre-fire låter mindre ville det vært en helt perfekt dose d-beat punk. Men Livstid har definitivt gitt ut en svært interessant sak, og er en kjærkommen tilvekst i norsk punk-flora. Og nok en gang har Fysisk Format gitt ut noe av den beste musikken her til lands. Skal det ingen ende ta?
Livstid på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>